Gutteskolens historie - del 2

Del 2 av 5

Av Egil Torgersen

I første  del av beretningen tok jeg for meg Gutteskolen, Almueskolene og Os Pikeskoles opprettelse, og videre fram til ferdigstillelse av Halden Gutteskole i Tordenskjoldsgate.
 
I denne artikkelen vil jeg ta for meg min egen opplevelse  av det å begynne ved Gutteskolen i 1.ste klasse  i krigsåret 1940 og fram til 1945.

Innskriving på skolen i 1939

Dagen opprant,  da det var dags for innskrivning på  folkeskolen, den gang Halden Gutteskole.

Skolebestyrer Abraham Aakre tok imot, og ga store forhåpninger til  rike skoleår, og ønsket velkommen.

– Nå er du "voksen",  sa Aakre, noe min mor allerede hadde fortalt, fordi hun syntes at nå var det tid for meg til å begynne å tjene penger.

Lokalavisen Smaalenenes Amtstidene - "Amta" hadde avertert ledig budrunde i vårt bo-område Damhaugen.

Dette var noe mor selv hadde vært med på i samme alder, alene med fire yngre søsken, så sånn skulle det være.

Klasse 1a  Halden Gutteskole fotografert  utenfor Os-skole 1941 på tomta der IFE ligger i dag. Gutteskolens elever ble midlertidig flyttet, da den tyske okkupasjonsmakten brukte skolen i Tordenskjoldsgate som forlegning i flere år fra 1941 (artikkelforfatteren er med på bildet bak t.v.). 10 av de opprinnelige elevene i klassen er ikke med på bildet.

Foran fra venstre: Per Sørensen, Olav Nelle, Ulf Pedersen, Tor  Olsen, Leif Mathisen og Arne Hauge.
2. rekke fra venstre: Per Torstensen, Jan Larsen, Trygve Eriksen, Jonny Andersen og Øystein Andersen.
3. rekke fra venstre: Clas-Tore Jacobsen, Kjell Kristiansen og Arne R. Andersen.
Bak fra venstre: Egil Torgersen,  Arne-Harry Stake Larsen,  Leif Burud, Magne Mittun, Frank Kiel Jacobsen, Arne Johansen og Erling Lund.

Skolestart 8. august 1940

Til skolestart var ny skoleveske med to blanke nøkler, som luktet lær, innkjøpt i Reiseeffektens utsalg i Storgata for kr. 8,-.

I skoleveska; matboks med motiv av "Snehvit og de syv dverge" (den er fortiden til utstilling i  historisk lokalhistorie på Fredriksten festning), og  videre et penal med tilbehør.

Det regnet den dagen og det var nødvendig med nyinnkjøpt regnfrakk, sydvest og gummistøvler.

Hvordan det var råd til dette innkjøp er for meg i dag en gåte, da det var vanskelig å betale husleie på kr 12,-  pr. måned den gangen.

Klasseforstander Frøken Fredriksen

Vi ble hentet inn fra oppstilling i skolegården av skolebestyreren og presentert for  ”Frøken” i 1. etasje til venstre i bygningen.

Utenpå døren sto det  "1a".

Foreldre fikk være med inn, men forlot straks lokalet etter at vi hadde blitt anvist plass.

 Anvist plass etter sosialt opphav

I klassen min på 32  elever var det barn av forskjellig økonomisk  foreldre-bakgrunn.

Barna var sønner av fabrikk-eiere,  bakere, forretningsdrivende og vanlig arbeidere, med og uten arbeid.

Det var store arbeidskonflikter  på 3o- tallet som fortsatt hang igjen.

”Frøken” ville ha plassert de ”fine”, altså de med høyere sosial rang, på de første benker.

"De andre", blant annet meg,  tilhørte i hennes øyne de fattigste blant de fattige, og vi ble plassert på de bakerste pulter i klasserommet.

Jeg fikk også stadig bemerkninger at  klærne ikke var bra nok, og slengbemerkninger av annet slag. Jeg kom jo fra arbeiderbydelen Damhaugen.

Læreren la seg også opp i  hva vi hadde i matboksen. Den kunne nok godt bære preg av hvordan det sto til hjemme. Det hendte jo også at det ikke var noe mat i boksen.

Vi ble plutselig bare 30 i klassen, da to av elevene ble fjernet. Den ene la ut tegnestift på  stolen  til "Frøken" og den andre tømte ut blekkhuset over skolebøkene.

Norge under tysk okkupasjon 1940-45. Tyske soldater på vakt på Fredriksten festning. Foto: NTB Scanpix

Beslagla skolebygget

Tyske tropper inntok Norge og Halden den 9. april 1940, samme året som vi guttene i 1a satte oss på skolebenken for første gang.

Allerede i 1941 okkuperte tyske offiserer og soldater skolen, og benyttet den  som forlegning og  administrasjon.

Så en morgen vi kom til skolen ble vi møtt av tyske vaktposter, og fikk beskjed om å gå hjem.

Flyttet til Os på pikeskolen

Lærerne var arrestert og sendt i fangeleir, mens andre hadde tatt seg over til Sverige, og var der til krigens slutt.

Nye lærere var innsatt i undervisningen, og det var forbudt med idrettsøvelser.

Badet på Os var stengt for svømmeundervisning, og tysk ble innført  i del av undervisningen for de høyere klassetrinn, som hadde språklærer. Engelsk ble tatt ut av språkundervisningen.

Ikke alle av de "nye lærerne" hadde noen læreutdannelse eller skole, men var rene propganda-lærere for tyskerne.

Da okkupasjonsmakten beslagla skolen ble vi flyttet til Os.

Der ble vi gående på skift med jentene på skole om formiddagen, og  guttene på ettermidagen og omvendt. En tid var det også skolegang annenhver dag.

Etter at tyskerne hadde inntatt Gutteskolen i 1941 ble det opprettet en ”illegal” skole til undervisning for  de elever som tilhørte på bydelen Damhaugen i Tistedalgaten 21 (bildet)  hos foreldrene til en av elevene i klassen. Fotografert av Egil Torgersen i 1983 rett før huset ble revet.

Den hemmelig skolen

Noen av foreldrene tok barna ut av skolen, og etablerte fri-undervisning på forskjellige steder i byen.

For de som hørte til bydelen Damhaugen ble det opprettet undervisning privat på loftet (i det lille vinduet ut mot gaten) i Tistedalsgaten 21, hjemmet til en av elevene i klassen.

Lærer var fortsatt "Frøken" Fredriksen, som ikke var arrestert.

Det satt vakt i vinduet  under skoletimene for å se om noen mistenkelige personer skulle dukke opp. Da skulle barna løpe ned i gården for å leke.

Skolen ble  oppdaget. ”Noen hadde fortalt om undervisningen” og  den ble derfor øyeblikkelig nedlagt.

Vi var dermed uten skolegang i flere  uker, før det bli gitt beskjed om at de av foreldre, som ikke sendte barna til undervisning på skolen, kunne regne med  straff.

Les også
Gutteskolens historie - del 1
Gutteskolens historie - del 3
Gutteskolens historie - del 4
Gutteskolens historie - del 5