Fredrikstad

Mannen bak artsobservasjon nummer 20 millioner

En ivrig hobby-ornitolog fra Torsnes sørget for at Artsdatabanken har passert viktig nasjonal milepæl.

– Det er vel jeg og en del tusen andre som jevnlig rapporterer inn artsobservasjoner, og sånn sett helt tilfeldig at jeg står bak akkurat denne rapporteringen, sier Asgeir Larsen beskjedent.

I 2008 lanserte Artsdatabanken, en nasjonal kunnskapsbank for artsmangfold, den nettbaserte rapporteringstjenesten Artsobservasjoner, for observasjon og funn av arter i norsk natur. I løpet av de siste elleve årene har rapportene flommet inn fra land og strand, og torsdag 10. januar tikket funn nummer 20 millioner inn i databasen.

For både fagfolk og amatører

Larsen hadde vært ute ved Thorsø, og der observerte han en rugde – en vadefugl i snipefamilien.

– Det er moro at det skjedde her i Fredrikstad, men jeg føler ikke dette er noen personlig bragd som jeg fortjener så mye heder og oppmerksomhet rundt, fortsetter han like uselvisk.

Selv har Larsen rapportert inn over 15.000 observasjoner av 348 ulike arter – hovedsakelig fugler – til databasen.

Han mener det er flere årsaker til at den kanskje litt nerdete nettjenesten har blitt en såpass stor suksess.

– Det som er artig er at den kan brukes av både fagfolk og amatører. Her inne finner man alt fra de som tror de har sett noe rart og sjeldent på fuglebrettet, til folk som driver med ringmerking eller er del av forskningsmiljøene.

Mange entusiaster i Fredrikstad

Interessen for fuglekikking har han hatt med seg fra barndommen, og er ifølge ham selv like tilfeldig som at han nå står bak Artsobservasjoners milepæl.

– For meg begynte det som guttunge på 70-tallet – før den digitale verden – da vi lekte cowboy og indianer, og var mye ute i naturen. Jeg har også vært innom den ornitologiske stasjonen på Akerøya, men for meg er dette en hobby.

– Det er mye man ser gjennom bilvinduet på vei til og fra jobb også, og selv om det fortsatt er en lidenskap, brukte jeg nok enda mer tid på dette tidligere, sier Larsen med et smil.

Og han er langt fra alene om å ha denne interessen. Toril Loenechen Moen i Artsdatabanken forteller at det er over 900 observatører som har meldt inn funn bare fra Fredrikstad siden oppstarten i 2008.

– Nå har vi over 10.000 brukere nasjonalt, som stort sett består av «mannen i gata», og vi er veldig imponert over den store mengden observasjoner vi har fått inn, sier hun entusiastisk.

Feiret med kake

– Over 80 prosent av funnene er fuglearter, men vi er åpne for alle artsgrupper – alt fra alger, karplanter og sopp til små mygg, fortsetter Moen.

Ideen om å lansere en nettbasert database for artsobservasjoner har de hentet fra Sverige, som var tidligere ute, og nå har rundt 60 millioner innrapporterte funn. Moen er likevel svært godt fornøyd med aktivitetsnivået også her i Norge.

– Det er virkelig en milepæl å nå 20 millioner, og det kom tidligere enn vi hadde trodd. Vi satt og fulgte nøye med da det begynte å nærme seg, og feiret med kake da det ble et faktum.

Alle observasjoner blir lagt inn i et artskart sammen med annen stedsbetemt artsinformasjon fra ulike forskningsinstitusjoner.

– Det er likevel Artsobservasjoner-tjenesten vår som står for rundt 70 prosent, så det viser hvor mange som er interessert og legger ned en stor frivillig innsats, sier Moen.

– Mange av brukerne tenker nok ikke over at også staten Norge får stor nytte av dette, men bruker det mest som en journal for å følge med på når ulike arter dukker opp fra år til år.

Verdifull informasjon

For ifølge Moen har Artsobservasjoner en viktig nasjonal verdi ut over å fungere som «skryteliste» for ivrige naturgjengere.

– Dette er viktig for å øke kunnskapen om alle artene som finnes i Norge, utbredelse og hvor man kan finne dem. I tillegg kan det være et nyttig verktøy for forvaltningssiden på både direktorat- og fylkesnivå, for å skaffe oversikt over hva som befinner seg på steder der det vurderes å gjøre tiltak.

– Forskere blir også stadig mer interessert i denne databasen, fordi de kanskje ikke har like god tid til å være ute i felt lenger. Gjennom denne tjenesten kan de forske med utgangspunkt i data som er samlet inn av andre, fastslår Moen.

Mer fra Dagsavisen