– Den beste satsingen jeg har sett, sier forsker

– Det er like krevende å rydde opp i heltidskulturen som å rydde i havet, sier Beate Midttun. Hun er programleder for storsatsingen som skal gi Fredrikstad 80 prosent heltidsstillinger.

Nesten sju av ti ansatte jobber deltid i seksjon for helse og velferd i Fredrikstad. En dårlig løsning for tjenestene, et tapsprosjekt for mange ansatte – og et slit for lederne som skal administrere nesten dobbelt så mange personer som de har stillinger.

Må gjøre jobben selv

– Altfor få forstår at heltid er en stor sak. Det dreier seg om kvalitet og pasientsikkerhet, om et hundretusentalls medarbeidere og om milliarder av kroner. Og det er noe helt annet å følge opp folk i hele stillinger enn å følge opp dobbelt så mange i små stillinger, sier Nina Tangnæs Grønvold, konstituert rådmann i Fredrikstad og Prekesjappenes «mor».

Hun innrømmer at kommunen kanskje burde tatt grep tidligere:

– I likhet med andre kommuner har vi satt vår lit til nasjonale myndigheter. «Dette kan noen inne i Oslo rydde opp i», har vi vel tenkt. Men vi ser at ingen vil gjøre jobben for oss. Skal vi får gjort noe med heltidsstatistikken i vår tid, må vi gjøre det selv, sier Grønvold.

1.000 ansatte har preka sammen

I noens ører kan kanskje Prekesjappe høres ut som en skravleklubb. Men det er det altså ikke. På byråkratspråk ville merkelappen være «utvidet medvirkning». Det betyr at ledelsen involverer tillitsvalgte og verneombud tidlig i alle prosesser. Og at prosessene koordineres av team heltid som består av prosessveiledere, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud.

Men ikke nok med det: Her er det ikke bare ledere og tillitsvalgte som skal sitte rundt møtebordene og diskutere seg fram til en løsning. I prekesjappene involveres alle ansatte. Alle.

Og som de har preka: Siden oppstart høsten 2017 har mer enn 1.800 medarbeidere på alle nivåer deltatt i over 100 prekesjapper. Det startet med prekesjapper for alle medlemmene i over 50 HMS-grupper. Deretter stod politikere, HR-rådgivere og økonomer for tur. Høsten 2018 var de i hjemmesykepleien. Nå i vår er det de ansatte i tjenester for funksjonshemmede og omsorgssentrene/sykehjemmene som skal preke seg gjennom problemene. Refleksjon, utforskning og felles forståelse er målet

Kommunestyrevedtak

Prekesjappene har backing helt til topps i kommunen, både i bystyrevedtak og i enighetsprotokoller med fagforeningene.

De nye lokale retningslinjene gir føringer for ledere, tillitsvalgte, verneombud og alle medarbeidere. Her beskrives det konkret hva som skal vektlegges og hvordan de skal gå fram for å nå intensjonen om etablering av heltidskultur og innføring av heltid som det normale i driften.

Beate Midttun er programleder for storsatsingen. Hun sier at Prekesjappene ikke bygger på at en ildsjel skal ta ansvaret for resultatene.

– Dette er et oppdrag som er politisk bestemt. Det er et lederansvar.

Med seg i den praktiske gjennomføringen har hun «Tema heltid» som foruten henne selv består av Anita Bolghaug som er prosessleder og tillitsvalgte for Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Fellesorganisasjonen og Delta.

Langsiktig satsing

Beate Midttun understreker at Prekesjappe-metoden krever et langsiktig perspektiv.

– Det er like krevende å rydde opp i heltidskulturen som å rydde i havet.

– Vi ser dette i et 5–10 års perspektiv. I dag jobber rundt 38 prosent fulltid her i seksjon for helse og velferd i Fredrikstad. Målet er at vi om ti år skal være oppe i 80 prosent heltidsansatte. Om vi skulle gjennomføre dette over natta, ville vi måtte si opp en halvparten av arbeidsstokken, og det er på ingen måte hensikten. Framtida er her og nå og vi trenger all den kompetanse vi allerede har investert i.

Grete Kværnå, hovedtillitsvagt for Fagforbundet og med i Team heltid legger til:

– Vi skal ikke tvinge noen, men motivere de ansatte til å jobbe 100 prosent.

Team heltid er samstemte i at deltid og små stillinger har skapt et system som er dysfunksjonelt i stor skala.

Men selv om det tar tid å endre deltidsandelen, merker de resultatene allerede:

– Vi ser at prekesjappene har hatt effekt; oppfatningen på avdelingene har snudd etter prekesjappa.

Beste satsing så langt

Forsker Leif E. Moland ved Fafo har forsket på heltid/deltid i en årrekke, og har fulgt prosessen fram mot prekesjappene i Fredrikstad tett. Han kaller det «involveringskunst»:

– Det spesielle er ikke prekesjappene i seg selv, men at de har brukt to år i forkant til å snakke med ledere og tillitsvalgte – og at de nå kjører samlinger med alle ansatte.

– Prosessen de har kjørt for å få reell oppslutning om heltidsmålene er overlegen alt annet jeg har sett på de 30 årene jeg har fulgt med. Da sikter jeg både til ett års forarbeid og den praktiske modellen, sier Moland til Fagbladet.

Fredrikstad går i bresjen på en ny vei mot heltidskultur, mener han. Ifølge forskeren har problemet med tidligere satsinger, både i Fredrikstad og andre steder, vært at man har undervurdert motstanden fra ansatte og ledere.

– Gjennom prekesjappene jobber man med holdninger og kulturendring på alle plan. Noen må jobbe mer enn de er vant med, lederne må lage turnuser der dette er med, de tillitsvalgte må følge med og sikre at endringene skjer innenfor rammene av arbeidsmiljøloven – og politikerne må være villige til å betale noe ekstra for å få dette til, sier forsker Moland.

Sammen med forskerkollega Ketil Bråthen vil Moland følge prekesjappene tett videre. I tillegg til den lokale satsingen, er Moland og Bråthen også ansvarlige for en undersøkelse om deltid blant 50.000 medlemmer i Fagforbundet. Denne skal sendes ut i nær framtid, og resultatene skal være klare i juni.