26 barneskoler må dele på sju bassenger

– Vi begynner svømmeundervisningen i kroppsøvingsfaget i 4. klasse, og må gå til Trara, der vi disponerer bassenget to dobbelttimer i uka fordelt på alle klassene på trinnet. Med fire klasser utgjør dette to timer per elev annenhver uke gjennom skoleåret, forteller rektor Erik Lind ved Trosvik skole.

Demokraten har kartlagt et stort flertall av de 24 kommunale og to private barneskolene i Fredrikstad, og en av fellesnevnerne blant de fleste av disse er at de gjerne skulle tilbudt elevene sine flere timer med svømmeopplæring enn de har mulighet til i dag.

– Drømmer om eget basseng

Blant utfordringene er at det kun er sju svømmehaller og bassenger tilgjengelige for svømmeundervisning i Fredrikstad, og flere av skolene må derfor bruke en del tid på å frakte elevene til og fra, samt at det kan bli trangt om plassen.

– En så stor skolekrets som Trosvik, på størrelse med det mange norske kommuner har av elever totalt, burde absolutt hatt et eget basseng. Med tanke på hvor fantastiske Trosvik IF er på å få med seg alle, ville vi da fått muligheten til å etablere en egen svømmeklubb i nærmiljøet, og situasjonen ville vært helt annerledes, sier Lind.

– Jeg har stor forståelse for at dette handler om økonomi, men ideelt sett burde bassengkapasiteten vært større slik at alle skolene kunne begynne med svømmeopplæring allerede i 1. klasse, legger han til.

Skjerpede krav

Fra høsten 2015 ble det innført nye kompetansemål for svømming i læreplanen for kroppsøvingsfaget, og to år senere ble det innført en egen ferdighetsprøve som tester elvene opp mot disse målene.

Ambisjonen er at alle skal kunne defineres som svømmedyktige innen utgangen av 4. klasse, og for å oppnå dette må elevene kunne:

– leke og utføre grunnleggende øvelser med vanntilvenning, som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vann.

– falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutter (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på ryggen), så svømme 100 meter på ryggen og komme seg opp på land.

– ferdes trygt i, ved og på vann og gjøre rede for farene, og tilkalle hjelp.

– Nødvendig for å berge liv

Gjennomgangsmelodien blant de fleste av skolelederne Demokraten har pratet med, er at disse kravene er svært strenge med tanke på tida man har til rådighet for svømmeopplæring.

Kompetansemålene har da også vært omdiskutert på skoleledernivå siden de ble innført, mens fagmiljøene mener de er på sin plass.

– Bakgrunnen er at undersøkelser fra tidligere år viser at det er alt for få 10-åringer som er svømmedyktige, sier utviklingskonsulent Jan Kjensli i Norges Svømmeforbund.

I 2013 utførte svømmeforbundet en landsomfattende undersøkelse som viste at bare litt over halvparten av landets 10-åringer kunne svømme 200 meter. Hensikten med de nye kravene for 4. trinn er å få opp denne andelen betraktelig.

– Fram til 2015 sto det bare i læreplanene for 4. klasse at elevene skulle være svømmedyktige, uten at det var definert hva det betyr. De nye kompetansmålene er ganske konkrete, og man kan gjerne si at de er avanserte, men man kan også si at skolene og kommunene legger for lite ressurser inn i faget, mener Kjensli.

– Det handler om at dette er det som må til for at elevene skal kunne berge seg selv i vann, og kanskje også hjelpe andre om det skulle være nødvendig. Dette er mål som blant andre Svømmeforbundet, NTNU, Norges Idrettshøgskole og Norges Livredningsselskap har bidratt tilå utforme på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og med bakgrunn i mål fra andre europeiske land vi bør kunne sammenlikne oss med, utdyper han.

Varierende oppfølging

Demokratens undersøkelser viser at de fleste barneskolene i Fredrikstad starter svømmeundervisningen i 3. eller 4. klasse, og at det årlige timeantallet per elev varierer fra 13 til 38.

Skolene med eget basseng, eller svømmehall i umiddelbar nærhet har naturlig nok mulighet til å tilby flere timer effektiv bassengtid enn de som må busse elevene, eller sørge for at de kommer seg dit til fots eller syklende.

Flertallet av skolene har også i ulik grad rutiner for oppfølging av de elevene som trenger mer tid på seg til å oppnå kompetansemålene.

– Lærerne kartlegger hvem som ikke når målet, videre opplæring skjer i dialog med foresatte, der vi oppfordrer dem til å ta med seg barna i svømmehallen. I tillegg har vi noe svømming/bading allerede på SFO, og et ettermiddagstilbud som vi prøver å koble foreldrene på, sier Trosvik-rektor Erik Lind.

Også mange av de andre skolelederne legger vekt på tett kontakt med hjemmet for ytterligere svømmetrening utenfor skoletid, men opplyser samtidig at de tilbyr noe ekstraundervisning for de som henger litt etter.

Blant løsningene på dette er å la 5. klassinger som ikke oppfylte kravene i tide, følge svømmeundervisningen til det påfølgende årskullet, eller å prioritere mest mulig av bassengtida til de som sliter mest mot slutten av 4. klasse.

Oppfordrer til bedre utnyttelse

Ifølge svømmeforbundet kreves det i snitt rundt 40 undervisningstimer fra man starter med vanntilvenning til man er svømmedyktig.

– Samtidig varierer dette voldsomt fra elev til elev, og dette er et argument for at man bør starte svømmeopplæringen så tidlig som mulig, involvere de foresatte og øve på fritida, sier Kjensli.

På spørsmål om hvordan man kan løse kapasitetsfloken – altså at mange skoler ikke har eget basseng, og er avhengige av å låne tid hos andre – utfordrer han kommuneadministrasjonen til å ta grep.

– Det man ser er at skoler med eget basseng har vesentlig flere timer med svømmeopplæring enn andre. Dette er likevel kommunens basseng, og ikke den enkelte skoles, og da er det opp til kommunen å ha en tydelig styring som sørger for at alle elever får lik tilgang på bassengtid.

– Mitt generelle råd til kommunene er å se på den anleggskapasiteten man har, og hvordan denne utnyttes. Man kan ha ulike klassetrinn i bassenget samtidig slik at man utnytter helebassenget, fra den grunne til den dype delen, sier Kjensli

Vil lære av andre

Grunnskolesjef Marit Mundahl i Fredrikstad kommune hadde i går ikke for hånden hvor mye kommunen har å hente på å utnytte bassengkapasiteten til fulle, men sier:

– Vi har oppmerksomheten rettet mot akkurat det, både hva gjelder skolene og Kongstenhallen. For øvrig har vi diskusjoner sammen med idrettsetaten i disse dager om hvordan vi kan styrke svømmeopplæringen videre. For det er helt klart et behov for det. I den forbindelse prøver vi også å lære av andre kommuner, sier Mundahl og fortsetter:

– Fredrikstad har hatt to tragiske drukningsulykker med døden til følge de siste fire årene, og vi er selvsagt kontinuerlig opptatt av å bedre svømmeferdighetene blant elevene våre. Samtidig mener vi det er viktig at elevene får mengdetrening, som foreldre kan bidra til, utover det klare kommunale ansvaret for opplæringen.