Bruker kamerafeller til å overvåke og fange villsvin: Vil unngå spredning av svinepest

Det skriver Norsk institutt for naturforskning i en pressemelding.

I Norge er villsvin svartelistet, og regnes som en fremmed art med høy økologisk risiko. Miljøforvaltningen ønsker dermed å begrense bestanden til færrest mulig villsvin på minst mulig område.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vist hvordan kamerafeller og jaktstatistikk kan brukes til å kartlegge utbredelsen av villsvin.

Må reagere raskt på smitte

– Det er viktig at miljøforvaltningen prioriterer en videre overvåking av bestanden av villsvin i Norge. En god og løpende overvåking er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sette inn målrettede tiltak og for å kunne reagere raskt hvis det skulle bli eventuelle lokale smitteutbrudd, sier forsker John Odden i NINA.

Frykten er at afrikansk svinepest skal spre seg til Norge, opplyser NINA.

Afrikansk svinepest en alvorlig smittsom virussykdom hos svin, inkludert villsvin, med høy dødelighet. Sykdommen er registrert i mange europeiske land, men hittil er den ikke påvist i Skandinavia. Pesten fører ifølge forskere til mye lidelse hos dyra, store kostnader til bekjempelse og økonomiske tap i svinenæringen.

[ Dette er verdens vakreste hunderase ifølge en fersk undersøkelse ]

Flest langs svenskegrensa

I dag finnes det ingen formell overvåking av utbredelsen og utviklingen av bestanden av villsvin i Norge, men jaktstatistikken viser en økning i antall rapporterte felte dyr. De fleste er skutt i kommunene Aremark og Halden i gamle Østfold fylke. For å kartlegge utbredelsen av villsvin har forskerne brukt observasjoner fra et nettverk av kamerafeller, artsobservasjoner registrert på nett, fallviltregisteret og lokaliteten til skutte villsvin rapportert til NINA og Veterinærinstituttet.

– Storparten av villsvinene fant vi langs svenskegrensa, fra Halden i sør til Elverum i nord, og det er her de får unger. De fleste dyrene er observert helt i sør i Aremark og Halden, men vi forventer at enkeltindivider kan spre seg over store deler av Sør-Norge, forteller Odden.

Samlet sett ser forskerne en stabil eller noe økende frekvens av villsvin på kamerafellene, og bestanden har fremgang i form av antall og spredning til nye områder. I enkelte områder, som for eksempel Aremark og Halden, ser det likevel ut til at bestanden har vært relativt stabil de siste årene.

– Vi foreslår å sette opp et nettverk av tilfeldige plasserte kamerafeller i Aremark og Halden for å beregne den årlige tettheten av villsvin. I tillegg er det viktig med rapportering fra jakt på villsvin, med informasjon om tid, sted, jaktform og andre data om de felte individene, for å følge trender i jaktutøvelsen, bestandsstørrelsen, kjønns- og alderssammensetningen og kondisjonen. Det gir oss muligheten til å evaluere om målene blir nådd og effekten av forvaltningstiltak, sier Odden.

[ 111-116 ulver påvist i Norge så langt i vinter ]