Norge må gjenvinne egen plast – foreslår 18 nye anlegg

Asia har stengt dørene for norsk plastavfall og det er kamp om plassen i europeiske anlegg. Det tvinger fram at Norge i framtiden må håndtere en større andel av eget plastavfall, mener Handelens Miljøfond (HMF).

Dette tok også Fagforbundet til orde for i fjor sommer, da Dagsavisen samtidig kunne fortelle at plastgjenvinningen minker.

[ Vil ha slutt på plasteksporten ]

På toppen kommer et EU- og EØS-krav om å øke materialgjenvinning av plast. EUs reviderte emballasjedirektiv stiller krav om 50 prosent materialgjenvinning av plastemballasje i 2025.

– Vi kan ikke lenger sende plastproblemet vårt utenlands. Vi må feie for egen dør, og da trenger vi å bygge ut nødvendig infrastruktur. Til nå har det vært mye fokus på bare emballasje, mens vi har laget et framtidsbilde som viser hvordan vi kan materialgjenvinne 50 prosent av all plast. De som har skrevet rapporten har dyp innsikt i kommunal avfallshåndtering, sier Lars Brede Johansen, konstituert fagsjef i Handelens Miljøfond.

Rapporten han sikter til og som HMF baserer seg på, er laget av Mepex Consult og Norner på oppdrag fra HMF.

[ Plastavfall forandrer landskapet ]

– Vil gjøre kildesortering overflødig

Johansen utdyper overfor Dagsavisen viktigheten av å øke materialgjenvinning fra husholdningsavfall og liknende avfall i næringslivet så som i skoler, barnehager, storkjøkken og institusjoner. Vi kaster 540.000 tonn plast hvert år i Norge. Bare 24 prosent av dette utnyttes i dag, ifølge HMFs beregninger.

– Vi har jobbet mye med å kommunisere ut til folk hvordan å behandle avfallet, med sortering, vasking og så videre. Hvor stor andel som kildesorteres riktig har flatet ut. Og det finnes teknologi som gjør kildesortering på den måten overflødig, som gjør at rengjort plast i stedet kan kastes med det tørre restavfallet, så lenge matavfallet sorteres for seg, forklarer Johansen.

For å kunne gjennomføre det ambisiøse målet – og kravet – som HMF er pådriver for, viser rapporten at Norge må bygge 12 til 18 nye anlegg, med en anslått totalkostnad på 6,8 milliarder kroner. Det finnes sju anlegg for sortering og gjenvinning i Norge i dag.

[ Så mye plast kaster du i løpet av ett år ]

Flere byer med to anlegg

På det nye gjenvinningskartet som skisseres i rapporten, vil det komme nye grovsorteringsanlegg i kommunal regi i Kristiansand, Bergen, Ålesund, Trondheim, Tromsø, Narvik, Hamar, Oslo, Tønsberg og Fredrikstad. I tillegg må det bygges seks grovsorteringsanlegg for å håndtere næringsavfall, et stort nasjonalt finsorteringsanlegg sentralt plassert og et stort nasjonalt gjenvinningsanlegg, som behandler den finsorterte plasten på det sentrale Østlandet.

– Bygging av sorterings- og gjenvinningsanlegg for plast er et av de viktigste foreslåtte tiltakene. Hvert anlegg vil dekke en liten region med et visst befolkningsgrunnlag. Tiltaket er også et av de mer kostbare. For å finansiere dette trengs det midler fra flere hold, blant annet offentlige midler og midler fra produsentansvarsordningene, sier Johansen.

– Vil dere få med dere myndighetene på dette?

– Det blir en betydelig investering i hvert anlegg. Vi peker på at myndighetene bør tilrettelegge for at disse investeringene kan gjøres. Samtidig har kommunene krav på seg, og det kommer egne krav til plast. I tillegg har selskapene krav til å gjenvinne en viss andel av sin plast. Vi er avhengig av at nasjonale og kommunale myndigheter gjør sin del av jobben. Så blir det et politisk spørsmål hvordan anleggene skal finansieres og driftes, sier Johansen.

Med anleggsstrukturen som foreslås, kan flere av byene, blant andre Fredrikstad, få to anlegg hver. Ett for grovsortering av husholdningsavfall og ett for grovsortering av husholdningsliknende avfall fra næringslivet.

Vi må feie for egen dør, og da trenger vi å bygge ut nødvendig infrastruktur.

—  Lars Brede Johansen, konstituert fagsjef i Handelens Miljøfond

Arbeidsplasser

Til kommunenes fordel vil de foreslåtte anleggene generere mange nye arbeidsplasser, påpeker han.

– Anleggene kommer til å trenge både operatører, teknikere og vedlikeholdsarbeidere. Men det viktigste er at en utvidelse av Norges anleggskapasitet vil gjøre at vi kan gjenvinne mer av plasten vi bruker og gjøre plasthåndteringen enklere for folk. Vi må ta ansvar for vår egen plastbruk, og dette er helt nødvendig for å få til det, mener Johansen.

Handelens Miljøfonds tre formål er å redusere antall plastbæreposer, rydde plastforsøpling og forebygge forsøpling generelt samt bidra til mer ressurseffektiv plastbruk, altså økt materialgjenvinning.

---

Fakta: Denne typen anlegg trenger Norge, ifølge HMF:

• 10 grovsorteringsanlegg for å håndtere restavfall fra kommunene. Disse anleggene kan potensielt også stå for sortering av husholdningslignende næringsavfall.
• 6 grovsorteringsanlegg for å håndtere næringsavfall.
• 1 stort nasjonalt finsorteringsanlegg som sorterer videre på plasten som sorteres ut i grovsorteringsanleggene.
• 1 stort nasjonal gjenvinningsanlegg som behandler noen av de finsorterte plastfraksjonene, som LDPE, HDPE og PP.
• I tillegg må vi håndtere husholdningslignende avfall fra næringslivet. Det kan enten gjøres ved å bygge seks egne grovsorteringsanlegg, eller ved å utvide kapasiteten ved grovsorteringsanleggene for husholdningsavfallet i kommunene. Disse anleggene er grunnen til at Hamar og Fredrikstad kan få opp til to anlegg hver, dersom foreslått struktur blir tatt i bruk.

---