Nyheter

«Nina» jobbet for Nav for å teste om uføre kunne jobbe. Til slutt orket hun ikke mer

– Jeg var veileder for en person som måtte hentes i ambulanse etter arbeidsutprøving, forteller «Nina».

Av: Yngvil Mortensen

Noen av oss har så dårlig helse at vi har mer enn nok med å klare hverdagen, uten å jobbe. Mange søker om uføretrygd. Alle må gjennom arbeidsavklaring fordi staten, Nav, vil sjekke om folk egentlig kan jobbe for å forsørge seg selv.

Nav betaler private bedrifter blant annet for å teste ut jobber og arbeidsoppgaver de tror kan passe. Arbeidsutprøving, heter denne delen av avklaringen. Det var en del av jobben til «Nina».

Til slutt orket hun ikke mer.

Les også: Nav-ansatt: – Jeg ønsker at ME-syke skal få raskere og bedre informasjon

– Jeg kjente på ansvaret

– Jeg var veileder for en person som fikk et illebefinnende etter arbeidsutprøving og måtte hentes i ambulanse, forteller Nina.

Hun kan ikke med sikkerhet vite om det var belastningen fra arbeidsutprøvingen som gjorde at personen ble akutt dårlig.

– Jeg kjente uansett på at det var mitt ansvar at det skjedde. Det var fryktelig.

Hun mener denne personen ikke burde vært gjennom arbeidsutprøving.

– På et tidspunkt kjente jeg «nå er det nok». Det ble umulig for meg å fortsette i jobben, forteller Nina til FriFagbevegelse.

– Jeg vet jeg ikke er alene, at flere ikke orker mer. Også folk som ikke har noe å gå til, fordi dette har vært for brutalt, sier hun.

Nina mener arbeidsutprøving er relevant hvis helsa er såpass at det er rom for å finne nye veier, en ny type jobb.

– Men det er en ekstra belastning for folk som ikke bør ha noen ekstra belastning, mener hun.

Store smerter av lett arbeid

Å plassere veldig lette varer i en lagerhylle, er eksempel på en oppgave man kan få ved arbeidsutprøvingen.

Noen får så store smerter av det at de bare klarer noen få minutter, forteller «Peter». Også han er veileder i en av de 29 bedriftene som jobber med arbeidsavklaring for Nav.

FriFagbevegelse fortalte i høst om den tidligere anleggssmeden og yrkessjåføren Rune Breivik som fikk avslag på søknaden om uføretrygd fordi Nav mente arbeidsavklaringen hans ikke var omfattende nok. Da han måtte gjennom ny arbeidsutprøving, fikk han svært store smerter og tok vanedannende smertestillende for å klare det.

Man kan slippe disse testene, for eksempel om man er nærmest døende av kreft. Men også i slike tilfeller kan brukerne bli sendt på arbeidsutprøving.

– Klarer ikke ta seg av barna

Både «Nina» og «Peter» ønsker å være anonyme. De vil ikke «henge ut» arbeidsgiverne sine, som de begge oppfatter bare gjør det Nav ber om.

Nina forteller fordi hun har tanker om hva som kan gjøre systemet bedre, både for menneskene som trenger hjelp og for hjelperne.

– Jeg har hatt med meg folk til en arbeidsplass, og stått utenfor og tenkt «nå må jeg snart leie dem hjem igjen». Lurt på hvor lang tid det tar før de faller til bakken, forteller Nina.

Hun beskriver andre som blir så dårlige etter arbeidsutprøving på bare noen minutter, og som blir sengeliggende resten av dagen og dagen etter. Noen blir så dårlige at de ikke er i stand til å ta vare på barna sine.

Generelt svar fra Nav

Navs arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik sier det gjør inntrykk å høre om opplevelsene til Nina og Peter.

«Jeg kjenner ikke sakene du viser til, siden disse er anonyme, men det gjør inntrykk å lese deres historier.»

FriFagbevegelse sendte Nav mange av uttalelsene til Peter og Nina for tilsvar. Alle uttalelsene handlet om konkrete opplevelser og meninger om arbeidsutprøving, som er en del av arbeidsavklaringen. Navs svar handler i hovedsak generelt om arbeidsavklaring.

«Vi forventer at leverandørene gjør oppdraget på en ordentlig måte, og at den enkelte blir tatt hensyn til og at det er en dialog med Nav om det er fare for liv og helse», skriver Hugvik.

Nav lokalt: Tilsyn viser at Nav Fredrikstad bryter loven og svikter brukerne (+)
Les også: – Har ikke fått økonomiske konsekvenser for brukere, sier Nav-lederen (+)

– Det lønner seg å presse seg

– Vi sier til folk at det lønner seg å presse seg gjennom arbeidsutprøvingen. Fordi vi vet av erfaring at Nav avslår søknaden om uføretrygd, hvis de ikke har vært i arbeidsutprøving. Da tar prosessen med uføresøknaden enda lenger tid, forteller Nina.

Peter forteller at han alltid prøver å forberede folk på alt som skal skje.

– Jeg sier til folk på forhånd, «vi skal ikke gjøre dere sykere», og «vi avbryter med en gang det viser seg at du ikke klarer det».

– Når jeg ser at personen har smerter, avbryter jeg med en gang. Vi liker ikke å se et annet menneske som har det tungt.

– De fleste må gjennom utprøving for å bevise at de er uføre. Sånn er loven. Det er ikke vi som jobber med dette, som bestemmer reglene, sier Peter.

– Arbeidsutprøving i seg selv er et godt verktøy, men for dem som har veldig redusert funksjon i hverdagen er det kanskje overflødig, sier Peter.

Nav kan gjøre unntak

Stortinget har bestemt kravene for hva som skal til for å få uføretrygd.

«Uføretrygd kan bare gis dersom vedkommende har gjennomført, eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret», skriver arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik, i en e-post til FriFagbevegelse.

Nav kan gjøre unntak fra reglene. Nav opplyser at noen kan slippe arbeidsutprøving, og viser til dette eksempelet:

Folk som har «en svært alvorlig sykdom, som alvorlig fremskreden kreft uten utsikt til bedring, med dertil redusert funksjonsevne», opplyser Arbeids- og tjenesteavdelingen i Nav.

– Det gjør vondt å plage deltaker

Folk som for eksempel ikke har en jobb, må ut på et ukjent arbeidssted for å testes. Et sted der de verken kjenner leder eller kolleger. Det er ikke uvanlig at arbeidsoppgavene er ukjente også.

– Det er helt jævlig å ringe til en arbeidsgiver, og spørre om vi kan komme med et vilt fremmed menneske til deres arbeidsplass når jeg vet på forhånd at det kommer til å gå skeis. Bare for å få konstatert at vedkommende ikke er arbeidsfør. Det kan være alt fra noen minutter til et par timer. Da kan vi si til Nav at arbeidsutprøvingen er gjennomført og vi avsluttet av helsemessige årsaker, forteller Nina.

– Vi gjør denne prosessen så kort og så human som mulig, men for flere av oss gjør det vondt å plage deltaker og arbeidsgiver, sier hun.

Les også: Nav anklager lege for å legge til rette for trygdemisbruk

Nav sender folk tilbake

Før arbeidsutprøvingen skal starte, snakker veilederen og deltakeren sammen om arbeidserfaring og utdanning, hvordan helsa påvirker hvordan hen fungerer og om muligheter hen har til å skaffe seg en jobb med erfaringen hen har.

– Vi skjønner det allerede i første samtale, hvis personen åpenbart er veldig dårlig. Vi ser det på folk, sier Nina.

Her kunne de ha stanset testingen, forteller hun. Men de vet at risikoen da er stor for at Nav avslår uføresøknaden og sender folk tilbake, fordi de ikke har vært gjennom arbeidsutprøving.

FriFagbevegelse spurte Nav hvor ofte bedriftene som driver arbeidsavklaring melder tilbake til Nav at det ikke er hensiktsmessig å sende folk på arbeidsutprøving fordi personen åpenbart fungerer for dårlig/er åpenbart ufør.

Nav vet ikke.

Nav brukte 420 millioner kroner på arbeidsavklaring i 2019. Hittil i 2020 har Nav brukt 397 millioner kroner.

Folk sørger over jobben

– Mange sitter og gråter på kontoret i samtalene våre, men de biter tennene sammen og prøver å være positive. De fleste er fortvilet. De kjenner sorg over ikke lenger å kunne jobbe. Det eneste de ønsker er å være i jobb, forteller Nina.

– Vi kommer veldig tett inn på folk. En del har økonomiske problemer i tillegg til sykdom, og sliter med en situasjon der de ikke klarer å være der for barna sine, sier hun.

– Mange syns også det er en påkjenning nok en gang å møte et nytt menneske og fortelle om problemene sine.

Etter samtaler og kartlegging skal i utgangspunktet alle ut i en arbeidsutprøving. De får praktiske oppgaver på en virkelig arbeidsplass for å teste hva de kan gjøre.

Har sympati for Nav-veilederne

– Jeg har sympati for Nav-veilederne fordi de er også fanget av det samme systemet, sier Nina.

Hun forteller om Nav-veiledere som kjenner på fortvilelse over at «de må utsette folk de og legene har vurdert som klart uføre, og sende dem til oss og kreve at spesielt arbeidsutprøving skal gjennomføres – for å innvilge søknad om uføretrygd».

– Ofte mener jeg det er gjort lange og gode prosesser på forhånd av personen selv, helsevesenet, arbeidsgiver og Nav over tid, for å se hva som kan gjøres. De finner ofte ut om personen bør jobbe mindre og bli delvis ufør, eller helt ufør. Selv etter en sånn prosess blir de sendt på arbeidsutprøving, poengterer Nina.

Meninger: «For dere i NAV er jeg helt ubetydelig …»
Nav svarer: «Ingen er ubetydelige for oss»

La oss lytte til helsearbeiderne

Nina mener det må tas grep for å skille ut de menneskene som bør få slippe arbeidsutprøving.

– En løsning er samhandling mellom helsevesenet og oss i bedriftene som avklarer arbeidsevne. Det betyr at vi, sammen med personen som skal avklares, snakker med behandlerne - før arbeidsutprøving. Hvis vi blir enige om at personen skal slippe, da må Nav akseptere den vurderingen.

FriFagbevegelse spør Navs tjeneste- og arbeidsdirektør Kjell Hugvik hvordan han stiller seg til dette forslaget.

«Når det gjelder avklaring av personens funksjonsevne og muligheter i arbeidslivet, vil personen, behandlere, helsevesenet og Nav samhandle», svarer han.

– Hugvik svarer ikke på spørsmålet, mener Nina.

– Jeg snakker om de sykeste, som ikke har arbeidsgiver, som skal søke om uføretrygd, og som får avslag fordi de ikke har vært i arbeidsutprøving, sier Nina. Det er ikke arbeid som er målet for dem, mener hun.

– Det må være mulig å avklare åpenbart uføre mennesker for uføretrygd, uten at de må gjennom en så stor belastning som nå, mener Nina.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og alle Dagsavisens utgaver, se våre abonnementstilbud her.