Siden Demokraten skrev om larveoppdrettet i begynnelsen av februar har fabrikken blitt omtalt i flere medier og fagtidsskrifter. Nå er Tehrani og Flying Feed nominert til Norges Vels Gründerpris.
– Vår forskning og resultater er så gode at vi har blitt lagt merke til i hele landet, smiler gründeren Tehrani fornøyd, og fortsetter:
– Larvefabrikken på Torp er vårt utstillingsvindu, beliggenheten er flott og et perfekt sted. Men jeg ser at potensialet er så stort at vi burde bygge slike fabrikker utenfor hver eneste store by i Norge. Jeg tror EU snart tillater larver i fôr til kylling og kalkun. Når det blir klart, skal vi undersøke hvordan larvene våre fungerer til produksjon av økologiske egg og kyllinger.
Saken fortsetter under bildet
– Det dukker opp store og små utfordringer hver eneste dag, men jeg finner løsninger underveis. Vi utvikler og tester kontinuerlig industrielle produksjonsmetoder, smiler den tidligere Arbeiderpolitikeren David Tehrani, som nå satser hundre prosent på produksjon av flue- og billelarver. Foto: Flying Feed Fredrikstad.
Spyflue, melorm og svart soldatflue
Per dato oppdrettes det tre typer larver i den ombygde låven på Torp.
– I motsetning til andre larveprodusenter i Europa, som satser fullt på produksjon av melorm, velger vi å satse bredt. Per dags dato driver vi med oppdrett av tre typer larver: spyflue, melorm og svart soldatflue. Vi vil holde produksjonen oppe av disse artene, for de har hver sine bruksområder, forklarer Tehrani.
Les også: – Larvene fra Fredrikstad er knasende gode i wok. Melormene steker jeg først i ingefær og hvitløk
Alternativt fiskefôr til oppdrettsnæringen
I januar 2017 kom godkjenningen fra Mattilsynet og regelverket som åpnet opp for å bruke insekter i fôr. Endringen åpnet opp for nye produksjoner, forteller David Tehrani.
– Under oppdrett spiser leppefisk dårlig fôr med vegetabilske ingredienser, soya. Fiske etter leppefisk (berggylt) har tatt seg kraftig opp, noe som forskyver balansen i økosystemet. En løsning er oppdrett av berggylt, men en stor andel dør underveis, fordi de ikke liker vegetabilsk fôr. Våre studier viser at larvene til spyflue kan brukes som fôr til oppdrett av berggylt, fordi de liker spyfluelarver. Slik løser vi to miljøproblemer – vi unngår å tømme havet for berggylt – samtidig som berggylt spiser lakselus og vi slipper å vaske laksen med hydrogenperoksid, forklarer gründeren.
Saken fortsetter under bildet
Larvene har både ulik størrelse og farge. Øverst svart soldatfluelarver, melormlarve, spyfluelarver og nederst husfluelarve. Foto: Flying Feed Fredrikstad.
Svart «superlarve»
Melorm er proteinkilde for mennesker og har et høyt innhold av Omega 3, forteller Tehrani som mener larvene til svart soldatflue stiller i en særklasse.
– Vi har oppdaget at disse larvene i hele sin livssyklus, og i hele matkjeden, virkelig kan bidra til det sirkulære grønne skiftet. Soldatflue-larvene livnærer seg på mange flere typer matavfall enn melorm, samtidig som den har et mye bredere bruksområde enn spyfluelarver. Etter min mening kan man betrakte larvene til svart soldatflue som en type «superlarver».
Saken fortsetter under bildet
– Etter min mening kan man betrakte larvene til svart soldatflue som en type «superlarver», sier Tehrani. Foto: Flying Feed Fredrikstad.
Larver og mikroplanter
– Hvordan går produksjonen i disse koronatider?
– Fram til nå har vi hatt samarbeid med Quality hotell i Fredrikstad, Fredriksten hotell og Meny Mosseporten. Dessverre er hotellene stengt nå. Derfor henter vi primært fra Mosseporten i denne perioden. Avfallet fra larvene har blitt godkjent som økologisk gjødsel som brukes i vår produksjon av mikroplanter og grønt. Vårt største prosjekt akkurat nå er å levere mikroplanter og grønt til alle Norgesgruppens butikker i Østfold. Planen er at dette skal skje før sommeren.
– Det dukker opp store og små utfordringer hver eneste dag, men jeg finner løsninger underveis. Vi utvikler og tester kontinuerlig industrielle produksjonsmetoder.
Gründer i sirkulær økonomi
Det Kongelige Selskap for Norges Vel etterlyser nå kandidater til organisasjonens gründerpris. For første gang har Norges Vel valgt å knytte sin årlige gründerpris opp mot et tema som er «fremtidens proteiner til mat». Gründerprisen vil gå til en norsk gründer med potensial for å lykkes gjennom det grønne skiftet og bli en del av den bærekraftige matproduksjonen i 2050. Flying Feed Fredrikstad og David Tehrani er nominert til årets pris.
– Tilgang på proteiner er en av de store utfordringene for matproduksjonen i de neste tiårene. I 2050 har vi etter prognosene passert 10 milliarder mennesker på jorda. I tillegg står vi overfor store klimautfordringer som vi har satt som ambisjon å gjøre noe med innen 2030. Dette danner bakteppet for årets tema, forklarer Ørbeck Sørheim, Øyvind Ørbeck Sørheim som leder Det Kongelige Selskap for Norges Vel.
– Hva betyr det for deg og Flying Feed å bli nominert til Norges Vels Gründerpris?
– Det er en stor ære for meg personlig. Samtidig som det er viktig å få synliggjort budskapet vårt. Vi utvikler og forbedrer prosessene hele tiden for å finne gode løsninger og er optimistiske med tanke på fremtiden, vi er jo en fremtidsrettet bedrift, smiler larveprodusent Tehrani fornøyd.
– Når man er gründer er det ikke alltid lett å få folk til å se potensialet i produktet, særlig ikke når det er så nytt som vårt. Det ser imidlertid ut som flere og flere legger merke til oss, siden vi er en del av en sirkulær økonomi som løser mange miljøproblemer.
– I år skal Norges Vels Gründerpris gå til en gründer som jobber med fremtidens proteiner til mat, sier Øyvind Ørbeck Sørheim som leder Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Foto: Norges Vel.