Navn mellom bakker og berg

I Norges åttende største fylke kjører det busser og ferger rundt under navnet Kringom.

– Vi har ikke fått en eneste negativ tilbakemelding, sier Øystein Hunvik, assisterende fylkesdirektøren for samferdsel i Sogn og Fjordane.

Hunvik var med i navneprosessen som parkerte knirkefritt på Kringom. De ansatte deltok også, i samarbeid med et eksternt byrå som kom med navneforslagene.

Navnet skulle være norsk, det skulle fungere godt på begge målformer, og det skulle være lett å komme på for brukerne – både når de trenger informasjon, og når de er underveis. Om det ville passe for et internasjonalt eller endret marked, var ikke noe tema i diskusjonen.

Kringom fikk Språkrådets gulldiplom for godt navnevett i 2016.

– Vi synes at det har alt vi har behov for å si i et navn, sier Hunvik.

– Vi er jo til stede i hver lille bygd og krok, rundt omkring hvor vi kan komme til med busser, båter og ferge. Jeg er mer enn godt fornøyd med navnet.

Skyss

Flere av de andre fylkeskommunale trafikkselskapene har også glimtet til. I Trøndelag blir folk fraktet fra A til B med – nettopp – AtB. Selskapet Skyss gir bergensere ly for regnet når de vil hjem, og rundt hovedstaden utvider Ruter stadig rutene.

– Det viktigste er å tørre å bruke norsk og å tørre å vise hva man holder på med, sier direktør i Språkrådet Åse Wetås. Hun synes ikke man skal bekymre seg for mye for navnet dersom man endrer virksomheten litt, eller om markedet er internasjonalt.

– Navn som er allerede er innarbeidet, kan fungere godt videre, sier Wetås, og nevner IKEA som eksempel – et navn som for øvrig ikke tilhører et bestemt språk, men er satt sammen av initialer.

Skrythals

Reklamebyrået Skrythals har også fått honnør for sitt navnevalg. Bak står Jan Åge Hals og Grete Rasmussen, som lever av å selge design- og markedsføringspakker til artister.

– Det måtte bli noe med Jan Åges etternavn på slutten. Da kunne vi velge mellom skrythals og våghals, sier Rasmussen fra bedriftens base i Namsos.

– Skal man overleve i en så liten by som Namsos, er man nødt til å skryte litt av seg selv. Som Skrythals kan vi skryte uhemmet av oss selv. Og så kan vi love kundene våre at vi skryter uhemmet av dem, når vi skal markedsføre det de har å by på. Jeg opplever også at folk har hørt om oss nesten uansett hvor vi reiser i landet, i hvert fall i vår lille bransje. Alle husker navnet vårt! sier Grete Rasmussen.

Selv har hun værtjenesten Yr som en av sine absolutte navnefavoritter. Det deler hun med Språkrådet.

Småregn

– Yr er et eksempel på at et norsk navn ikke behøver å være noe problem, sier direktør i Språkrådet Åse Wetås.

– Det er jo et navn som er hentet direkte fra deres saksunivers. Samtidig har Yr etablert seg internasjonalt, fordi det er en gratis tjeneste som viser hvordan været utvikler seg over hele verden. Da spiller det ikke så stor rolle at folk i andre land ikke vet hva ordet «yr» betyr.

Norsk natur og humor, dialekter, flittige hender og bygdeliv har gitt inspirasjon til mengder av navn på små og mellomstore bedrifter. Brønnøysundregistrene og fasadeskilt rundt om i landet viser at kreativiteten lever i beste velgående. Spisesteder, matprodusenter, håndverkere og frisører utmerker seg, som bryggeriene Nøgne Ø og Ægir, blåmuggosten Kraftkar fra Nordmøre og rørleggertjenesten Bare Rør i Bærum.

Tar oppfinnsomheten slutt når man vokser seg stor?

– Mange av de små konkurrerer i et marked der man har behov for å stikke seg ut. Å være humoristisk eller presis på hva man driver med, kan bidra til at man blir lagt merke til. En statlig virksomhet som Språkrådet har jo ikke det samme behovet for å skille seg ut navnemessig, sier Wetås.

Forsiktig

Bak navnet Kringom i Sogn og Fjordane finner vi byrået NameAbrand, det eneste i landet som har spesialisert seg på navn. Andre navn på deres merittliste er YT (treningsmat fra Tine), Fram (kollektivselskapet i Møre og Romsdal) og Gnist Barnehager. De har også skapt en rekke mer abstraherte og engelskbaserte navn.

– Navneutvikling er 50 prosent merkevarejuss og 50 prosent kreativitet, sier daglig leder Tove Pharo Ronde.

– Hvis du ikke sjekker det juridiske, for eksempel for å se om noen har rett til navnet eller allerede har merkevareregistrert det, kan en kreativ prosess være bortkastet. Skal man få eierskap til navnedelen av en merkevare, finnes det også regler for hva navnet kan beskrive i forhold til den virksomheten du driver. Hadde for eksempel Apple drevet med epler, hadde de ikke kunnet få varemerkeregistrert navnet sitt, men fordi det er et teknologiselskap, går det bra, forteller Pharo Ronde.

Verden er her

Tove Pharo Ronde minner om at et navn fort kommer ut til folk med internasjonal bakgrunn, selv om selskapet har en lokal forankring. Domener og epostadresser skal kunne formidles, oppfattes og uttales muntlig. Ord fra norsk bør ikke forbindes med noe negativt på språk brukerne kan kjenne til. Og konstruerer man navn fra utenlandske navn i Norge, kan også de finnes andre steder.

Det er mange feller å gå i, også for norske navn som spiller på humor.

– Man skal være litt forsiktig, synes Pharo Ronde.

– Det er ikke sikkert navn av typen «Rompa bar» er morsomme så lenge, og etter hvert kan det bli vanskelig å bli tatt alvorlig.

Der man lykkes med å finne gode norske navn, lar hun seg likevel begeistre. Ekstra fornøyd er hun med Kringom-navnet.

– Det kunne jo kanskje passet fint til NSB også, sier hun.