På Øssia varer jula – nesten helt til påske!

Det er selvfølgelig noen som synes jeg er spenna gæær’n, som samler på hundrevis av julenisser og julegriser, sier Rolf Stordahl. Der vi sitter i hans lyse, koselige leilighet og litt av en «julehule» på Prestelandet, et golfslag fra Glomma. Med magnifikk utsikt til Kråkerøy, Gamlebyen, Isegran, Cicignon – ja, helt til Sprinkelåsen i Onsøy.

900 julenisse på 70 kvadratmeter

Ja, ikke bare samler på – men stiller dem ut også, hjemme. I hver bidige hylle og ledige krok i sin medium store leilighet på Prestelandet på Øssia. Du føler deg aldri ensom og trist til sinns i en 2(3)-roms leilighet med 900 julenisser i de fleste størrelser og stillinger – og mer enn 200 julegriser – alle sittende, stående, liggende, hengende og poserende; flott dekorert og pyntet over alt.

Pluss alle julelys, lamper og juledekorasjoner til siste ledige plass. Pussig nok – tro oss eller ei – men Rolfs private unike juleutstilling, blir aldri påtrengende, ikke anmasende eller upassende. Det er lyst, varmt og hjemmekoselig hos Rolf, født og oppvokst i vakre Vaterland, på den andre siden av Gamlebyen, ut mot elva og Isegran.

900 nisser glaner på oss

For riktig å sette stemningen serverer han Demokratens litt forsinkede etterjulspatrulje: Julebrus, de sju slagene julekaker og kaffe – med julekonfekt attåt. Selvfølgelig fra ’verdens største’ konfekteske. Som seg hør og bør, når man er omgitt av ’Østfolds største private julenisse-samling’ – og påtittet av 900 par nisseøyne som følger vaktsomt med.

– Du har også julegriser i porselen – liggende i de mest obskøne stillinger?

– Ja, de er jo noen grisete svin, det er ikke til å komme ifra! smiler Rolf.

– Og reflekterer vel også både i porselen, plast og glass – hvor naturlig, svinaktige ribbe-leverandørene er i levende live, før de tar siste tur nordover til Nortura.

Når du tilbringer et par hyggelige timer med nissenes utvilsomme venn og pasjonerte samler, er det naturlig nok ett spørsmål som tvinger seg på;

– Hvordan begynte det hele?

– Vi var gode på å feire jul høytidelig og verdig – men fremfor alt lenge og vel i mitt barndomshjem. Vi var glade i julen alle sammen, husker jeg. Min bror fylte år 10. januar – så det ble en ubrutt tradisjon at vi beholdt juletre, julelys, julepynt og alle dekorasjoner til min brors bursdag var vel overstått. Jeg tror det var slik det startet.

Min egen lysmesse

– Men først i voksen alder begynte jeg å samle på julenisser bevisst. Min datter og jeg delte jule- og julenisse-interessen fra barna var små av. Hun var tidligere som liten nesten like ivrig som meg. Men først for vel tre år siden tok det riktig av ... På 3–4 år har samlingen økt fra 300 til 900 julenisser. Nå leter jeg stadig etter nye klenodier både på loppemarkeder og gjenbruksbutikker. Nesten uansett hvor dyr den er, så kjøper jeg julenissen, om jeg ikke har maken fra før. Jeg tror jeg bare har en eneste dublett – altså to like julenisser i kolleksjonen min.

– Nå vil jeg si dere noe viktig, slik at folk ikke misforstår meg helt – og kanskje funderer på om jeg er riktig vel bevart. Selve lyset som julen også symboliserer er det viktigste for meg. Vi feirer selvfølgelig Jesu fødsel i julen – men for meg symboliserer julefeiringen frem for alt Lyset med stor L.

– Dette du ser rundt deg her er min egen spesielle «Lysmesse». For øvrig er det temmelig sikkert, korrekt og historisk sett, at Jesus ikke ble født den 24. desember. Julen her oppe i Norden når mørket ligger som aller sterkest over oss, er trolig en fortsettelse av den hedenske midtvinters-feiringen. Det var vel praktisk å fortsette med «Midtvintersblotet» – fra hedensk til kristen form, vil jeg tro, fortsetter den pensjonerte adjunkt og pasjonerte korsanger Stordahl.

Lyset er budskapet

– Ikke nissene, men julelysene mine er et viktig bidrag i min kamp mot mørket, sier Rolf, nå noe mer alvorlig. Noen irriterer seg selvfølgelig over hans påtakelig, opplyste veranda øverst i blokka.

– Jeg begriper ikke at ikke mange flere benytter denne gylne anledningen til å profilere lyset til fordel for mørket. Foranledningen til julen er jo nettopp en hedensk lysmesse (tilbake til 1200-tallet). For når vintermørket slipper taket, da trekker jeg naturlig nok ut støpslene. Og da kommer den lyse, herlige og sårt tiltrengte våren tilbake til dem som er så heldige å oppleve nok en lys vår og sommer. Mitt råd til dem som ikke liker det: Se en annen vei. Det er trolig lurere å bruke energien på noe annet enn å irritere seg over andre ...

Jul, jul strålende jul ...

«Og Jula varer helt til Påske» – sang hele familien friskt i barndomshjemmet. For øvrig sang den musikalske Stordahl-familien mange, mange flere andre julemelodier også. Sang og musikk hørte med, og gjør det nå mer enn noen gang. Da Demokraten trådte inn i Rolfs verden, ble vi møtt med «Jul, jul strålende jul» som er en av Rolfs favoritt-julesanger. Denne versjonen er fremført av svenske Zero8 – som er verdens beste Barbershopkor. Som fylte julehulen hans med vidunderlig sang og spill – og satte standard på stemningen, momentant.

– I år kommer påsken ekstra sent – så da varer ikke min jul helt til påske, men nesten. Jeg pakker ned hver bidige julenisse og gris om noen uker, i silkepapir og esker. Noen av de billigste havner sammen med likesinnede i poser; litt hulter til bulter. Det tåler de.

Ny samling inn på våren

– Men hva skjer med alle de tomme, nissefrie hyller og kroker?

– Du får tro det eller ei – men da kommer en ny samling inn! smiler Rolf. Nisser og griser pakkes inn – det blir nesten litt trist, synes jeg. Men jeg døyver det med ugler – jeg har også en betydelig og dekorativ samling kloke ugler, som får stå våren, sommeren og høsten over. Men for min del starter julen også tidlig – i god tid før advent ...

Noen få har våget å spørre Rolf Stordahl direkte, om han faktisk også tror litt på julenissen ...? Til det har han et fyndig svar:

– Min mormor lærte meg et ordspråk og noen visdomsord som har fulgt meg hele livet: «Det er mer mellom Himmel og Jord enn andre steder!»

Og da er det kanskje ikke bare skrubbsultne rotter og mus, som slikker fatet med julegrøt – som mange fortsatt setter ut på låven eller i vedskjulet, en julenatt ...

PS! Astrid Lindgren er vel litt inne på samme sak, slik det iallfall fremkommer i filmatiseringen av Ronja Rövardotter. Der nisser og annet småfolk popper opp av jorden ...