Salig miks

– Det begynte da vi dro til Shropshire i England for å feire en bursdag. Vi bodde i en Cottage, som i virkeligheten var en liten herregård. Det var som å være inne i et Home & Cottage-magasin. Vi ble helt ville etter å flytte ut av byen, sier Frode Østmark.

– Hver gang vi er ute og reiser, blir vi inspirert og vil gjerne omsette det til virkelighet, legger samboer Kjartan Thommesen til.

Frode Østmark og Kjartan Thommesen bodde på den tiden i en leilighet i Oslo med to hunder. Da de kom tilbake fra den engelske landsbygda, så de at et funkishus i Asker fortsatt lå ute til salgs.

– Skjønner ikke helt hvorfor ingen kjøpte huset, det lå ute på finn.no en hel sommer, men det kan hende folk ble skremt av beliggenheten. Dette var for 15 år siden, og da kjørte det godstog forbi her ustanselig, forklarer Thommesen.

Gullkantet

Togtrafikken ble lagt i tunnel under jorden for fem år siden, og området oppleves i dag som skjermet og rolig. Bak en stor hekk strekker en oppkjørsel seg oppover en skrånende tomt. En liten, automatisert gressklipper durer på gressplenen på den ene siden av oppkjørselen. På den andre siden stiger en rosa murbygning opp mellom tretoppene. Formen er umiskjennelig funkispreget, med avrundede kanter, vinduer i hjørnene og flatt tak.

– De kaller det byggmesterfunkis. Jeg var i arkivet til kommunen og sjekket. Der sto det at en snekker Olsen et eller annet hadde bygget det, forklarer Thommesen.

– Funkis skal gjerne ha hjørnevindu, og så er det litt pimpa opp med den fargen. Terrassen er bygd på senere, og hele huset har blitt litt mer marokkansk, sier Østmark.

Kreativt på heltid

Frode Østmark er utdannet scenograf og kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo. Han har jobbet med alt fra «Skal vi danse» til Hotel Cæsar, samt på en rekke filmsett og det som er av teaterscener her til lands.

Thommesen er utdannet kunstner og jobber som lærer på en ungdomsskole i Oslo, der også Østmark underviser i kunst og håndverk. For noen måneder siden åpnet de bruktbutikken Fomoto ved siden av Sagene skole i Oslo.

– Jeg har jobbet mye sammen med Linda Moflag, som også er kostyme- og produksjonsdesigner. Hun oppdaget lokalet, og ideen var til å begynne med at vi skulle dele det som kontor og verksted, sier Østmark.

Mens de pusset opp, banket forbipasserende ustanselig på døren og spurte om det skulle bli kafé der. Svaret var først nei, før det ble til et tja.

– Vi hadde lenge snakket om at vi ville åpne en liten butikk og kafé, men det hadde alltid bare vært en morsom tanke over et rødvinsglass, forklarer Thommesen.

– Plutselig var vi i gang uten at vi egentlig skjønte at vi var det, legger Østmark til.

Stileventyr

Vel innenfor dørene til den rosa funkisbygningen levnes det ingen vil om at beboerne besitter et visst samlergen. Rommene er spekket med kjente og ukjente designobjekter og kunstgjenstander, som er satt sammen uten å følge noen bestemt stil. Det oppleves imidlertid ikke som rotete. Interiøret har et varmt og hjemmekoselig preg, og føles befriende løsrevet fra alt du har lest av designmagasiner.

– Hvis vi liker formen eller noe ved et objekt, er det interessant. Vi er ikke sånne «feinschmeckere» på at det skal være riktig designer. Vi har et litt avslappa forhold til det, sier Østmark.

– Du har kanskje litt mer av skattejegeren i deg enn meg, kommer det rolig fra Thommesen.

Når Østmark jobber med en oppsetning, enten det handler om kostyme eller scenografi, tegner han alltid en skisse først som han diskuterer med en regissør. Det han ikke finner på lageret hos Norsk Film, må han ut og lete etter.

– Jeg klarer ikke helt å gå fra noe hvis det har noe ved seg. Det har litt sammenheng med jobben min. Hvis jeg finner noe, kan jeg tenke at oi, den var det skikkelig vanskelig å finne sist jeg jobbet! Men så ender det ofte opp med at man aldri får bruk for den igjen, ha, ha.

Butikken har blitt et fint sted å plassere noe av det som har hopet seg opp gjennom årene.

Kunstnerisk arv

I den ene lille sofakroken i hovedstuen henger det en tegning med tittelen «Med blyant og Frode på Montmartre». Tegningen av Frode som liten ble blant annet stilt ut på høstutstillingen, og er et av mange verk faren Bjarne Østmark er kjent for. Maleriet ved siden av har Frode Østmark malt selv.

– Moren min var modist, hun designet blant annet hatter til Dronning Sonia på 70-tallet, sier Frode.

I det som fungerer som en tv-stue, henger det en liten lampe med fjærskjerm over salongbordet.

– Lampeskjermen er laget av fjærene fra en kanadagås. Jeg plukket dem på stranda her borte på Høvik, sier Østmark, som legger til at de ble vasket og tørket før de endte som lampeskjerm.

Allemannseie

På en tralle av stål og glass står den kjente Omaggio-vasen fra den danske produsenten Kähler.

– Husker ikke helt hvor vi har den fra. Den er veldig populær og er vist overalt, men den er jo fin, sier Thommesen.

– Det irriterer meg at man lager sånne hatobjekter. Det er jo god design selv om «de usikre» også kjøper den, legger Østmark til.

Han henviser til hvordan designmiljøet har en tendens til å trekke fram Omaggio-vasen som et dårlig designobjekt fordi menigmann, som angivelig er uten sans for design, kjøper den som stilalibi.

Da de overtok huset, malte de alle veggene og slipte de gamle gulvene. Det var kun i tv-stua de valgte å kle veggene med en dekorativ tapet.

– Vi sa nettopp at vi ikke var så redd for det alle andre har, men vi fikk litt sjokk med denne tapetet, sier Thommesen.

– Ja, vi fant tapetet med en gang vi flyttet hit og syntes den var kjempefin. Og så et par år etter oppdaget vi at Dressmann hadde tapetsert alle vegger i samtlige av sine utsalgssteder med samme tapet. Selv vindusnisjene var tapetsert, ler de.

Kunstskole

I trappeløpet henger et gigantisk maleri. Det er signert Kjartan Thommesen.

– Da jeg kom tilbake fra kunstskole i Firenze, begynte jeg å bygge pinnebyggverk som jeg malte. Det ble mye pinnebilder.

Thommesen studerte klassisk maleri, etsing og litt keramikk, men landet på oljemaleri som sin nisje. Det er vanskelig å rive blikket løs fra pinnebildet.

– Det der ble mer dramatisk enn de jeg begynte med, sier Thommesen med et skjevt smil.

Da de fant butikklokalet, var planen at Thommesen igjen skulle sette i gang med kunsten, men det ble satt på hold da de endte opp med å lage butikk.

– Det nytter ikke å sette av en halv time her og der. Man må sette seg inn i det. Det handler om å komme inn i en flow. Det krever mye hard jobbing for min del, men det er fantastisk når det skjer.

Pusterom

På vei opp til andre etasje setter Østmark og hunden Helga seg plutselig rett ned på et av trappetrinnene.

– Vi må sette oss litt her om morgenen, hun nekter å gå forbi, sier Østmark.

Hver morgen har de to en liten kosestund i trappen der de sitter og ser ut av vinduet. Det er et yrende dyreliv ute i hagen med rådyr, grevling og mange forskjellige fugler.

– Etter 12 år i leilighet i byen savnet vi å ha gress under føttene. Dette føles fortsatt bra, sier Østmark mens han stryker Helga over nakken.