40 prosent velger kremasjon fremfor å gravlegges i kiste

NRK har tidligere skrevet om krematoriet i Drammen som var nødt til å avvise folk som ønsket kremasjon fordi pågangen var stor. Oversikten NRK viste til forteller at Kristiansund, Drammen og Bærum kremerte flest ut fra antall døde med en andel på nærmere 80 prosent - og hvor Røros, Bodø og Harstad kremerte færrest med under 20 prosent av antall døde.

- Når det gjelder begravelse eller kremasjon ser ikke vi en betydelig økning av kremasjoner ennå. I fjor valgte 42 prosent kremasjon her i Fredrikstad, og siden 1995 har det vært en økning på ca.10 prosent av kremasjoner, forteller Garde Jakobsen til Demokraten. Plassproblemer på kirkegårdene er også en utfordring enkelte steder i landet, men ikke i Fredrikstad.

- Vi opplever at det ikke er plassproblemer på kirkegårdene ennå.

- Tror dere at det om noen år kun blir ett alternativ - kremasjon?

- Nei, det tror vi ikke. Siden vi ikke ser en betydelig økning i antallet kremasjoner, samt at det foreløpig ikke er plassproblemer på kirkegårdene.

Ingen kremasjonsavgift

- I enkelte kommuner kan det bli billigere å velge en grav siden man slipper kremasjonsavgift. Hvordan er dette i Fredrikstad?

- I Fredrikstad er det ikke billigere for familien å velge begravelse, og vi har ikke kremasjonsavgift som i andre kommuner i landet. Men en enkeltgrav eller en ny urnegrav er en frigrav i 20 år. Det vil si at man ikke betaler noen form for festeavgift før etter 20 år.

- Et annet viktig moment her i Fredrikstad er at siden krematoriet ligger i Sarpsborg må vi kjøre den avdøde over 20 kilometer tilsammen ved et gravferdsoppdrag. Det vil si at vi søker NAV om å få dekket store deler av transportutgiftene. Dette gjør en kremasjon i Fredrikstad rimeligere enn en begravelse.

«Ønske for min gravferd»

Kremasjon eller begravelse? Familien vet ofte hva den avdøde ønsket, forklarer Jakobsen.

- Om ikke pårørende vet, velger de ofte det som er mest nærliggende for dem eller de velger det samme som tidligere avdød ektefelle. «Et siste ønske for min gravferd» som er nedtegnede personlige ønsker for gravferden har ikke økt de senere år.

- Vi oppfatter nok ikke at pårørende i dag er mer bestemt på hvordan de ønsker at begravelsen skal være enn tidligere. Det er fremdeles en hovedvekt av medlemmer fra Den Norske Kirke - 3,7 millioner er medlemmer av kirken. En seremoni i regi av den Norske Kirke er ritualet klart, men det kan absolutt gjøres personlig likevel når det gjelder valg av musikk, salmer og ikke minst i forhold til minneord. Prestene i dag prøver å imøtekomme familiens ønsker så godt som mulig.

- De som er klare på at de ikke ønsker en kirkelig begravelse er humanetikere, eller medlemmer av andre trossamfunn som for eksempel muslimer, hinduer, Jehovas vitner m. flere.  Alle trossamfunn har sin gravferdsliturgi som de følger. Noen velger også en såkalt livssynsåpen seremoni hvor familien velger å leie inn taler og/eller musiker. Da står de helt fritt til å velge innhold i seremonien og alle kapeller kan brukes av alle. Er man medlem av et kirkesamfunn eller annen trosretning må ikke familien betale for forretter.