Tornekronekrim fra Tom Egeland

Igjen har Tom Egeland dyppet sin penn i religiøst stoff. I disse dager utkommer «Codex» – forfatterens første fra Capitana forlag – og her skal både Jesu tornekrone og en 2000 år gammel tekstsamling fram i lyset. Fiktive greier, så klart, men hvor i alle dager henter han ideene fra?

– Jeg har alltid vært fascinert av – og undrende til – den sentrale plassen Paulus har i kristendommen. Med hvilken autoritet uttaler Paulus seg om noe som helst? Han møtte jo aldri Jesus!, sier Egeland og legger til at Paulus var svært omstridt i kristendommens første århundre.

– Både Jesu bror Jakob og disippelen St. Peter, som faktisk levde med Jesus, kranglet med Paulus om hvem Jesus var og hva han sto for. Likevel ble det Paulus – og ikke de som sto Jesus nærmest – som definerte noen av kristendommens mest sentrale dogmer. Hvorfor? Dette temaet synes jeg fortjener en roman, slår Egeland fast til NTB. Og sier tanken på et 2000 år gammelt manuskript, en kodeks, som forteller den virkelige historien om denne Paulus, ble et fristende spor å følge.

Humor og nevroser

Som kjent gjør Egeland enorme mengder research når han skriver Bjørn Beltø-bøkene. Han takker teologene for at de har gjort alt grunnarbeidet for lenge siden. Så får han gjøre jobben med å sette seg inn i fagteologiens ulike kontroversielle teorier og omstridte hypoteser – før han pakker det hele inn i thrillerdrakt.

Og Bjørn Beltø er seg selv lik når han dukker opp i «Codex», beroliger forfatteren oss. Arkeologen er like full av nysgjerrighet, pågåenhet, humor og nevroser.

– Men med årene har han nok fått mer selvtillit. Det merker man i «Codex», avslører Egeland. Som er helt klar over at det vil komme noen reaksjoner på at han dikter så friskt.

– Teologiske debatter er spennende og viktige! Altfor mange er ukritiske og tar alt som står i Bibelen for – tør jeg si gudegitte sannheter. Jeg er ikke av dem, og tenker at Bibelen og kristendommen som alle andre institusjoner har godt av å bli utfordret.

– Glupsk interesse

Skrifter som kan utfordre det som har fått plass i Bibelen, er ikke tatt ut av det blå, sier Egeland.

– Bibelen er et redaksjonelt produkt skrevet og redigert av mennesker, ikke guder. Mange tekster ble avvist da kirkefedrene bestemte hva som skulle inngå i Det nye testamente. De kranglet så fillene føyk om hvilke tekster som hadde autoritet. En av de tekstene som ble avvist, Tomasevangeliet, avslører sider ved Jesus og det han sa til folket som ikke fremkommer i Bibelen. Derfor leser teologene tekster som ikke ble funnet ekte nok for Bibelen med glupsk interesse, fremholder forfatteren. Som sier det finnes mange slike avviste tekster fra århundrene etter Jesu tid, tekster han har latt seg inspirere av når han har laget sin fiktive kodeks.

– Hvorfor er du så interessert i dette stoffet, Egeland?

– Religion og gudstro preger alle samfunn. Men når en 2000 år gammel tekst som Det nye testamente fortsatt preger samfunnsdebatten – og da tenker jeg på alt fra synet på homofili til kvinners plass i samfunnet – må det være legitimt å sette et kritisk og spørrende søkelys på sannhetsgehalten i disse eldgamle mytologiene og lovsamlingene.

– Blir Jesus framstilt på riktig måte i Bibelen, spør Egeland avslutningsvis.