Helselagsformannen Gerd Thøgersen

Gerd ble født 17. mai 1917 på Bjølstad på Kråkerøy. Moren het Inga Sofie f. Johansen og faren Aksel Ingvald Kristiansen. Hun var fra Onsøy. Han var stuert og kom fra Tredalen på Hvaler. Familien bodde bare en kort tid på Bjølstad før de flyttet til Trosvik der barna vokste opp.

Etter folkeskole og framhaldsskole på Seiersten begynte Gerd å arbeide i Oslo, men fra 1933 var hun på Jacobsens Pensjonat i Harald Haarfagres gate 22 i Fredrikstad. I 1936 skiftet hun arbeidsplass da hun ble ansatt som modellsyerske hos fru Barda. Der ble hun til 1943 da hun måtte slutte fordi hun brukte så lang tid på å stå i matkø at det ikke lot seg kombinere med arbeidet. I 1940 hadde hun giftet seg med Kristian Thøgersen fra Lahellemoen.

I 1950 begynte Gerd i Trara Tuberkuloseforening, og hele 17 år var hun formann i det som senere ble Trara Helselag. Denne foreningen fikk stor betydning for henne gjennom resten av livet. Gerd Thøgersen døde i 1994.

Ulykken

Den hendelsen som skulle få stor betydning for hele familien, skjedde i 1921. På den tiden var det svært populært å seile over fjorden til Tønsberg nettopp i pinsehelgen. Slik var det også i 1921. Hennes far skulle være mannskap på en seilbåt som var eid av Friberg.

Vi lar Gerd fortelle.

-Det var et forferdelig uvær den dagen, og mamma spurte pappa så pent om han ikke kunne bli hjemme. Det kunne han ikke da han hadde lovt å være med. Utover dagen økte vinden. På ettermiddagen gikk min søster Ruth og jeg ned til Båthavna for å møte pappa. Vi ventet og ventet, men seilbåten var ikke å se. Til slutt kom et selskap i land som fortalte at det hadde skjedd en ulykke med båten til Friberg. Da skjønte vi at pappa var druknet. Jeg var bare fire år gammel da det skjedde.

Vi gikk hjemover helt lamslåtte og begynte å gråte. Da vi kom hjem, ropte vi til mamma at båten til Friberg var gått under. Mamma som sto og stekte vafler, fikk sjokk og besvimte. Etter den hendelsen ble tidsregningen vår alltid - så og så lenge etter den dagen pappa ble borte. Han ble aldri funnet. Bestefar Gotfred Kristiansen på Hvaler kjørte med båten sin en hel uke rundt i skjærgården for å finne sønnen sin, men pappa ble aldri funnet.

Det ble trange tider. Det ble holdt basar til inntekt for oss. Mamma hadde laget en del gjenstander i tillegg til gaver fra venner og familie. Vi barna ble plassert på Børneasylet for nå måtte mamma ut i arbeidslivet. Maten vi fikk der var gjerne en bolle velling eller ertesuppe. Det smakte vondt, og jeg spiste aldri ertesuppe etter det. Om sommeren ble vi sendt på feriekoloni til Onsøy. Men livet gikk videre og etter noen år giftet mamma seg igjen, og vi fikk en kjærlig og god stefar.

Mormorens skjebne

Ellen Thorine Hansdatter ble født på gården Gaustad Øvre i Onsøy i 1855. I 1877 giftet hun seg med matros Mathis Jensen fra Andersrød i Råde. Et par år senere omkom han på sjøen, og Ellen Thorine satt da igjen med en datter. I 1883 giftet hun seg for andre gang. Nok en gang med en sjømann, Sevrin Pettersen. Han var også fra en av Andersrødgårdene. Allerede året etter var skuta hans savnet, og han omkom visstnok sammen med hele mannskapet. Da hadde hun fått en sønn, Johan Sevrinesen, som senere tok navnet Solberg. Hun var da 30 år og satt med eiendommer etter hver av ektemennene.

Andersrød

På nabogården, også det en Andersrødgård, bodde enkemannen Johan Jensen. Han var født i 1824 og hadde vært hestehandler før han ble bonde. Han gikk under navnet «Flittig» da han kom fra husmannsplassen «Flittig» i Råde. En enke og en enkemann fant så hverandre.

De giftet seg i 1890, og han skiftet da med barna før Ellen Thorine og han kjøpte jord og skog i Onsøy. De fikk satt opp bygninger på det som ble deres nye gård. Johan Jensen var hele 31 år eldre enn Ellen Thorine. De fikk etter hvert fire barn, og den siste Ingvald, ble født da faren var 72 år. Det ble nok lange dager for henne med en mann som nærmet seg 80 år og led av astma. I tillegg til stell og pass av barna.

Døde av astma

I 1904 døde Johan Jensen av astmaen. For å kunne betale ut de av hans barn som krevde arv, måtte hun selge gården og flytte ut. Det ga henne så store psykiske problem at hun fikk et fire års opphold på Gaustad sykehus. Barna ble satt bort til slekt og kjente. Da sønnen Ingvald fortalte meg dette i 1990, begynte den store og kraftige karen å gråte. Oppløsningen av hjemmet og moren som ble syk, kom barna egentlig aldri over.

Da hun ble frisk , klarte hun i 1908 å kjøpe småbruket Haugen (Hauen) ved Kongsberg i Onsøy. Eiendommen var på 1.5 mål, og der skulle hun prøve å få inntekter nok til å brødfø seg og ungene. Det kunne nok holde hardt mange ganger. Det ble igjen et slit. Barnebarnet Gerd besøkte ofte mormoren og hjalp til med å plukke frukt og blåbær som ble solgt på torvet i byen.

Sønnen Johan Solberg dro til USA i 1908. Han kom med i krigen, og i 1918 ble han såret og havnet på et militært sykehus der han døde i 1964. I 1927 fikk moren en forespørsel om han kunne komme hjem, men da måtte hun svare at det ikke var mulig for henne å ta seg av sønnen. Fire år senere døde Ellen Thorine Hansdatter 76 år gammel.

Det kan nevens at Johan Jensens farfar var gartner på Tomb i mange år. Han kom fra Sverige og het Grøndahl. Ellers var Gerds forfedre og mødre fra Onsøy, Borge, Råde, Hvaler og Høland. Oldefaren Christian Olsen vokste opp på Pernes for han flyttet til Storklova på Vesterøy og ble skomaker.

Neste artikkel vil omhandle Anders Johannesen, bedre kjent som Anders «Polti». Han har en spennende slektsbakgrunn .

Svein Skahjem