Eva Joly slipper ny thriller

Hun vokste opp på Grünerløkka i Oslo, men et år som au pair i Frankrike endret alt. Det endte med fransk giftermål og en karriere de fleste etter hvert kjenner. Hun ble både statsadvokat og forhørsdommer i Frankrike, og ble særlig kjent som korrupsjonsjeger. Så slo hun seg opp som politiker og stilte like godt som presidentkandidat for miljøpartiet De grønne i Frankrike i 2012.

Nå er hun også blitt thrillerforfatter og besøker Norge blant annet for å lansere spenningsromanen «Høyt henger de».

– Det startet med et ønske om å kunne bruke det ganske fantastiske materialet jeg sitter på, jeg har opplevd så mye, sier Joly da NTB møter henne i Oslo. Hun er slett ikke rystet over siste dagers politiske begivenheter: Verken Listhaug-saken i Norge, eller varetektsfengslingen av Nicolas Sarkozy i Frankrike, får henne til å vakle.

– Virkeligheten overgår alltid fantasien, slår hun fast.

Underholdende

– Du synes kanskje «Høyt henger de» er en fantasifull beretning? Tro meg, den ligger nært opp til virkelighetens storpolitikk, reelle hendelser og virkelige personer. Når jeg skriver fiksjon hviler fortellingene mine på alt jeg har opplevd, og dessverre også på et etter hvert ganske mørkt verdensbilde.

Joly passer på å skyte inn at boken hennes også skal være underholdende.

– Både morsomme, spennende og sjokkerende situasjoner har fått plass her. Jeg mener du blir klokere av å lese John le Carré sine bøker. Bakgrunnen hans fra britisk sikkerhetstjeneste skinner igjennom. Selv har jeg kunnskap om hvordan storpolitikken fungerer, og jeg håper leserne blir med på leken og får litt innsikt underveis.

Den nye boken har handlingstråder til Paris, Lagos og New York, der maktpersoner forsøker å slippe ustraffet fra sin ulovlige finansakrobatikk.

– Det er det demokratiske problem. Dette at de mektige og rike kan stille seg over loven og lande på beina – gang på gang.

– Galskap

Hun presenterer oss for en afrikansk helt, og lar antiheltene være europeere på høyt nivå – godt plassert i bankene og i regjeringen. Hun viser at alt koker ned til penger. Til sjuende og sist er det bunnlinjen som teller.

– Jeg har mange eksempler på store selskaper som etablerer seg i utviklingsland – og som vil fremstå som en venn av lokalbefolkningen. Men selv om de kanskje har noen prosjekter som kommer de lokale til gode, så forandrer ikke det på at de eksempelvis forurenser elvene – og forgifter folk.

Hun tror på grasrota. På vanlige folk som grupperer seg og stiller krav, og slik skaper fornyelse i politikken.

– Politikken er på etterskudd på så mange plan. Bare se på biedøden. Her er det helt maktpåliggende at det blir gjort noe drastisk – i dag. Men så frykter man at miljøtiltak vil koste arbeidsplasser, noe som i sin tur vil koste stemmer ved neste valg. Og lenger fram klarer man altså ikke å tenke. Men den tause våren er ikke langt unna.

– Vi lurer på hvordan det skal gå med Listhaug, men ikke hvordan det skal gå med biene. Det er ren og skjær galskap, sier Eva Joly.