- Den største trusselen mot likestilling er ideen om at vi er i mål

Den internasjonale kvinnedagen ble markert for første gang for over hundre år siden. De siste hundre årenes kamp har gjort at Norge er et av de mest likestilte landene i verden.

Vi har gode velferdsordninger for alle, fødselspermisjon, full barnehagedekning, fedre som ønsker og får mer tid med barna, vi deler mer på husarbeidet og kvinner har høy yrkesdeltakelse. Så trenger vi da denne dagen?

Ja. For det er fortsatt slik at en kvinne som jobber dag, kveld og natt har turnus, mens menn som jobber dag, kveld og natt har skiftarbeid. Skiftarbeid er mer status og lønnes høyere. En treårig utdannelse som sykepleier betales mindre enn en treårig ingeniørutdannelse. I styrer over hele landet er det menn som befester toppstillingene.  Det er fortsatt slik at 87% av minstepensjonister er kvinner.

Jenter skal være prinsesser og gutta supermann. Jenter skal være pene, søte, flinke, slanke, intelligente og kjærlige, mens gutta skal være tøffe, kule og sterke.

Presset om å se ut som sylslanke modeller er stort, og jenter sliter med selvbildet og følelsen av å ikke være verdt noe. En av de hyppigste dødsårsakene blant unge jenter er anoreksi. Samtidig er det jenter som dominerer på universitet og høgskoler og som velger de akademiske yrkene.

I 1948 var plakatene malt med slagord som "Likelønn - vår menneskerett"

I dag, 68 år etter, er vi ennå ikke i mål. Det er 40% kvinner som jobber deltid, blant menn er andelen bare 13%

Norges rikdom de siste 50 årene, mener alle er oljen, men at kvinnene gikk ut i arbeid er den største verdiskapingen vi har hatt her i landet. Med dette fikk Norge nye muligheter og dette er en viktig grunn til at Norge er et av de rikeste land i verden,

Vi har hatt to kvinnelige statsministre og to kvinnelige finansministre. Vi har kvinner som leder for NHO og LO. Vi har kvinner som ledere i aviser og i Bystyrer, men kvinner eier kun 1% av verdens kapital, og 9 av 10 toppleder er fortsatt menn. Det vil si at avgjørelsene som berører oss alle blir fortsatt gjort av menn.

Når arbeidsledigheten øker blant menn innen olje- og petroleumsindustrien, får vi en ny utfordring. Når mannen mister jobben vil mange familier slite enda mer, fordi kvinnen tjener mindre og i tillegg er mange i deltidsarbeid. Dette viser at det å ha en levelønn har større betydning enn det vi tror.

Så i dag hever vi plakater for likelønn og for heltid ....igjen. Men den plakaten vi løfter høyest er " Solidaritet for kvinner i hele verden". For det er mange land i verden hvor kvinner ikke har de rettighetene vi tar for gitt. Det er kvinner i verden som aldri vil ha muligheten til å velge det de ønsker av utdannelse, arbeid eller stemmerett. Det er land i verden hvor kvinner fortsatt blir sett på som annenrangs menneske og kun er til for å tilfredsstille mannen med mat, stell og seksuelle tjenester. Det er land i verden hvor kvinner blir kjønns lemlestet, tvangsgiftet og voldtatt. Det er land i verden som nekter jenter utdannelse og hvor døtre blir solgt som slaver til velstående. Og det er minoritetskvinner i dette landet som ikke har de samme mulighetene som oss andre.

Det er denne kampen vi i dag ser på som viktigst. Å gi disse kvinnene et lysglimt av håp om en bedre fremtid.

I 1948 bar kvinnene plakater med "Krig er forakt for liv - fred er å skape".

I krig er det kvinnene som lider mest. Det er kvinnene som blir ansvarlig for å beskytte barna og seg selv. De lider mest på flukt med overgrep, sexhandel, trafficking og lemlestinger. De selges som varer. Som noe du kan eie, bruke og kaste.  For dem er det viktig at vi viser at vi ser dem. At vi bryr oss og at vi mener det samme som i 1948.

For meg personlig, er denne dagen veldig viktig. I dag tenner jeg lys for min Mamma, Turid. Hun brukte sitt liv til å kjempe for alle de rettighetene vi i dag tar som selvfølgeligheter.  Hun gikk, sammen med mange av dere andre, i front for at kvinner i dag har større muligheter og flere muligheter. På grunn av Mamma kan jeg i dag stolt løfte hodet og bære mine røde strømper, være kvinne og velge det jeg vil fordi jeg ønsker det og vil det.

Så jeg bærer denne flammen videre inni meg fordi jeg vil at alle kvinner skal få samme mulighet. For å kunne støtte Malala i hennes kamp for kvinners rett til utdannelse, for de syriske kvinnene og deres farefulle ferd over Middelhavet, for kvinnene som selges som sexslaver, men også for Miriam og Ronja, mine døtre og deres rett til å tjene det samme, velge det de vil av yrke og for å kunne ta makt fordi de er gode og dyktige, ikke fordi de er pene.

Den største trusselen mot likestilling er ideen om at vi er i mål!  Derfor er 8.mars viktig også i årene fremover.