Om kommunens pengebruk: Så vilt at det er nødvendig med detaljert innsyn

I Arne Børresens artikkel i Demokraten tirsdag 2. august fikk vi et oppsett over Fredrikstad kommunes (foreløpige?) utbetalinger til advokaten som har bistått kommunen i varslersaken.

At kommunen har utbetalt over 400.000 skattekroner for å få vurdert varslernes krav om dokumentinnsyn, hører så vilt ut at det er nødvendig at vi får et detaljert innsyn i hva advokaten har levert av tjenester samt de råd han har gitt i saken.

Etter Offentleglova § 15 andre ledd kan det «gjerast unntak for delar av dokument som inneheld råd om og vurderingar av korleis eit organ bør stille seg i ei sak, og som organet har innhenta til bruk for den interne saksførebuinga si, når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka».

I dette tilfelle vil nok de fleste mene at det er varslerne som har ivaretatt offentlighetens interesser, og at kommunen har betalt dyrt for råd om hvordan man skal legge lokk på saken. Fullt innsyn i alle sider ved saken, er derfor påkrevd.

Det er bare å gjenta nok engang: Uten åpenhet kan verken borgerne kontrollere forvaltningens arbeid, eller ansatte i forvaltningen forsvare seg mot kritikk. Kort og godt vil hemmelighold svekke tilliten til forvaltningen.

For å sette hverdagen inn i et større perspektiv, er det nødvendig å påpeke at hemmelighold av den karakter vi nå ser i Fredrikstad kommune, skader demokratiet og også de politiske institusjonene.

Mæland og Widvey

Men det er ikke bare i Fredrikstad kommune det praktiseres hemmelighold. Da næringsminister Monica Mæland (H) sparket Statskrafts styreleder Olav Fjeld (tidligere konsernsjef i Statoil og Hurtigruta) og innsatte sin tidligere regjeringskollega Thorhild Widvey i en av de best betalte styrelederjobbene i Norge, ble det utvekslet SMS mellom statsråden og den nye styrelederen, som statsråden har unntatt fra innsyn. Begrunnelsen er at det er en del av den interne saksbehandlingen.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt setter statsråden på plass når han uttaler til VG at han ikke kan forstå «hvordan det kan være mulig å hevde at en SMS mellom en statsråd og en potensiell kandidat til et styrelederverv skal være et internt dokument unntatt fra saksbehandlingen». Professor Bernt regnes for landets fremste ekspert på både Offentleglova og Kommuneloven.

Men næringsministeren som selv er jurist og har et helt departement å trekke veksler på, burde selv kunne tolket loven på en korrekt måte. Derfor er det igjen grunn til å stille spørsmål om statsråden har tatt sjansen på å komme unna med en frekkis. Man kan fremstille alt som intern saksbehandling før en avgjørelse tas, og forvaltningen er alt for godt vant med at journalister godtar de svar de får.

Finner lett svaret

Verken juristen Mæland eller hvilken som helst saksbehandler burde ha problemer med å vite hvordan man kommer frem til et riktig svar i innsynssaker. Men da må man ta offentlighet såpass på alvor at man setter seg inn i loven og forarbeidene. La oss bruke SMS-meldingen mellom næringsministeren og hennes partivenninne som et eksempel:

Først går vi til Offentleglova og finner at § 14 omtaler dokument som er utarbeidet for organets egen saksforberedelse (organinterne dokumenter). Dernest ser vi at første ledd i paragrafen (første innrykk) fastslår at det KAN gjøres unntak fra innsyn (fra hovedregelen) for dokument som er utarbeidet for organets egen saksforberedelse.

Deretter går vi til Justisdepartementets rettleiar til Offentleglova (på nett eller papir) for å finne en nærmere forklaring på ordlyden i paragrafen. Under innholdsfortegnelsen finner vi at unntak for interne dokument til bruk i saksforberedelsen er omtalt i punkt 7 på side 91, og at såkalte organinterne dokumenter er omtalt under punkt 7.2.

Under punkt 7.2.1 «Generelt», fastslås hovedprinsippet om at det KAN gjøres unntak fra innsyn for dokument som organet har utarbeidet for egen saksforberedelse, mens punkt 7.2.3 fastslår at betingelsen er at det aktuelle dokumentet er utarbeidet av organet selv, mens dokument som er utarbeidet av eksterne personer eller organer, ikke kan unntas selv om dokumentene blir brukt og inkludert i den interne saksforberedelsen. Dessuten ser vi i punkt 7.2.5 at dokumenter som sendes ut av organet som hovedregel ikke lenger kan regnes som et internt dokument.

Nå har vi kommet frem til hovedregelen: Det er bare dokument(er) som et organ har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse, og som bare sirkulerer innenfor organet, som kan unntas fra innsyn fordi de er interne dokumenter. Dokumenter som sendes ut av organet eller mottas utenfra, kan ikke unntas som interne dokumenter.

Dumhet og frekkhet

Mot dumhet og frekkhet i forvaltningen, er det lite vi kan stille opp med. Aktive og pågående journalister er vår eneste redning. Derfor må journalistene ta Offentleglova på alvor, kreve innsyn, klage på avslag og ta sakene ut i det offentlige rom. Å nekte innsyn undergraver demokratiet, å praktisere offentlighet i tråd med loven er å styrke demokratiet.