Min tenksomme nabo kaller Demokraten for «Børresen News»

Arne Børresen kombinerer mange roller: Han blir en stadig større aktør i Gamlebyen, kaptein på egen charterskute, trompetist, Demokratens mest verdifulle medarbeider og i manges øyne distriktets mest kritiske journalist.

Min tenksomme nabo kaller Demokraten for «Børresen News». Siden alle journalister i Norge vet at jeg ikke liker rolleblandinger, har Arne Børresen og jeg hatt mange diskusjoner om hans mange roller. Når Arne Børresen nå har valgt å skrive kronikk om parkeringsproblematikken i Fredrikstad i byens største avis og ikke i hans egen avis Demokraten, velger jeg å oppfatte ham ikke som (frilans)journalisten, men som byaktøren.

Siden Demokraten-redaktør Tomm Pentz Pedersen ikke er den fornærmede redaktørtypen som jeg har møtt så mange av (kona mi har «typisk journalistfornærma» som et stående uttrykk når jeg blir vanskelig), godtar han nok at Børresen har søkt en bredere plattform for sin vrede mot parkeringssystemet i Fredrikstad.

De fleste av oss har sikkert irritert oss grenseløst over nidkjære parkeringsvakter. Men parkeringsvaktene gjør bare jobben sin, og jeg oppfatter heller ikke Børresen dit hen at han angriper «lappefogdene», men systemet.

Problemet er bare at systemet blir vanskelig (jeg sier ikke umulig) å håndtere hvis skjønnet skal bestemme når og hvor boten skal ilegges. Kan man slippe unna hvis man «bare» skulle hente en pizza eller «bare» skulle innom Bunnpris, men dessverre ble stående fast i køen søndag ettermiddag?

Sist gang jeg fikk parkeringsbot, skulle jeg «bare» en snartur innom apoteket en søndag kveld. Er ikke det en bedre grunn til å slippe boten enn hvis jeg «bare» skulle hente en pizza?

Selv om det var mer liv på Stortorvet da det var parkeringsplass der enn det er nå, er nok fremtiden på parkeringssytemets side. Derfor må sentrumsproblematikken angripes med helt andre virkemidler. Det beste tiltaket står kanskje restaurant Egon for, som skal etablere seg på Det Glade Hjørne!

SVs rolle

Etter å ha sett og hørt spørretimen på Stortinget denne uken der SV gikk i debatt med «skoleminister» Torbjørn Røe Isaksen, og etter at jeg onsdag morgen hørte SV-politiker Hekki Holmås diskutere behovet for en evaluering av Norges medvirkning i Libya-krigen, har jeg en innstendig bønn til SV: Forbli i opposisjon til alt og alle - og jeg mener det.

Vi trenger et parti med stor nok intellektuell kapasitet til å utfordre både Arbeiderpartiet og Høyre. Alle politikere vil ha makt, og aller helst vil de at makten skal utøves i regjeringskontorene. Men SV i regjering ble et skyggeparti til Arbeiderpartiet. Så vil mange si at en ørkenvandring på venstresiden ikke vil gi SV innflytelse, og dagens SV-ledelse som alle har vært statsråder, vil naturligvis hevde at de fikk utrettet uendelig mye i regjeringen.

Dessuten gir det mersmak å sitte ved Kongens bord, selv for antiroyalistene i SV.

Men både storsamfunnet og lokalsamfunnet trenger oppegående og debattsterke politikere som hele tiden kan utfordre makta. I Fredrikstad hvor såkalte eiendomsutviklere og politikere med storhetstanker råder grunnen, er savnet et slikt miljlø veldig merkbart. (Det var for øvrig en fornøyelse å lese Thor Poppes innlegg om Biblioteket!) I all beskjedenhet må jeg si at det å bryne seg på radikalerne på journalisthøyskolen var både utfordrende og lærerikt, selv om jeg ofte sto på skjelvende ben.

Trump og Clinton

I tirsdagens Acela-valg feiet Donald Trump alle motstanderne av banen, og vant en større seier enn til og med mange av hans tilhengere hadde håpet på. Trump vant alle fem statene, mens Hillary Clinton vant fire av statene, etter som Bernie Sanders vant Rhode Island.

Valget er populært kalt Acela-valget fordi valget foregikk i fem av de syv statene Amtraks hurtigtog Acela passerer gjennom på sin vei fra Boston til Washington DC, den såkalte nord-østre korridoren, nemlig Massachusetts, Rhode Island, Connecticut, New York, New Jersey, Pennsylvania, Delaware og Maryland. Massachusetts og New York hadde sine primærvalg forrige uke, og Trump vant i begge statene. New Jersey-valget kommer senere i vår.

På den nesten 80 mil lange togturen fra Boston til Washington DC, har Amtrak klart å ta opp konkurransen med flyet, særlig gjelder det strekningen New York - Washington. Amtrak tilbyr på strekningen både et regiontog og hurtigtoget Acela (en sammentrekking av ”accelerate” og ”excellence”). Jeg har mange ganger reist mellom New York og Washington med begge togene, som nesten alltid er godt besatt med passasjerer. Prisene varierer, men en billett fra New York til Washington i dag morges koster 112 dollar med regiontoget som bruker 3 timer og 30 minutter, og 189 doller på Acela-toget, som bruker 2 timer og 57 minutter.

Men tilbake til primærvalgkampen, er det nå slik at mange av de samme «ekspertene» som lenge avfeiet Trumps muligheter til å bli nominert, er nå enige om at det skal mye til for å hindre ham fra å bli republikanernes presidentkandidat. Men til gjengjeld levner de ham ingen mulighet til å bli president.

Men før man avskriver Trump, bør man kanskje huske dette: Mens Hillary Clinton og hennes ektemann Bill gjennom mange år har vært en del av det nærmest forhatte politiske etablissementet i Washington, fremstår Donald Trump som uavhengig av Washington, og mens familen Clinton anklages for å ha beriket seg på å holde taler for kapitalistene på Wall Street, fremstår milliardæren Donald Trump som uavhengig av Wall Street, og har på en underlig måte klart å gjøre seg til folkets kandidat, i hvert fall blant flertallet av republikanerne som har stemt ved primærvalgene.