Hevnmotiv styrer Europas politikere

Hevn er sjelden en god fremgangsmåte, men det er nettopp det USA og flere europeiske land nå driver med. Ætteslektens blodhevnen ble lagt på sotteseng da kristendommen og romer-lovene kom til Norge for mer enn to tusen år siden. Vi lærte – gjennom Bergprekenen i Det nye testamente – å vende det andre kinnet til. I politikken ser det ut som om man har gått tilbake til Det gamle testamente og gjengjeldelsesprinsippene i Mosebøkene – øye for øye, tann for tann.

Bombene regner over Syria og Irak i den tro at dette skal kunne knuse de sunni-muslimske terroristene i IS (ISIL, Daesh) og deres ekstreme tolkning av Koranen. Selv om det sikkert også foregår diplomatiske forsøk på løsninger, så er det ikke kommet offentligheten for øre. Det er imidlertid lite sannsynlig at det vil bli tillatt opprettet et eget område hvor IS kan styre etter sharia-lovene (som du finner kopier av i GT). Det får være nok at vår handelsforbindelse Saudi-Arabia tillates å kappe hodet av folk på åpen gate.

Jeg vet ikke hva slags bomber som slippes i Syria – ikke bare på IS-tilhengere, men også på den uskyldige sivilbefolkningen. Det blir en såkalt assymetrisk krigføring hvor IS-terroristene på bakken ikke har andre muligheter for mottiltak enn å gjemme seg blant sivilbefolkningen og slå til med dødelige angrep mot sivilbefolkningen i Europa. Av en merkelig årsak ser det ut til at USA (og deres allierte) og Russland mister evnen til å tenke fornuftig og rasjonelt når noen tråkker dem på tærne.

At uskyldige mennesker blir drept under bombing, er det flere eksempler på gjennom historien. Under den andre verdenskrigen bombet vest-maktene blant annet både Hamburg og Dresden. Spreng- og brannbombeangrepet mot arbeiderkvartalene i de østre bydelene i Hamburg hentet sitt kodenavn fra Det gamle testamente – ”Operation Gomorrah”. Først falt sprengbombene for blant annet å skade takene, deretter fulgte brannbomber som skapte en ildstorm og drepte mennesker. Bombingen av Hamburg la grunnlaget for bombingen av Dresden senere. Der var det ikke mye militære installasjoner, men bombingen skal ha vært en demonstrasjon overfor Den røde arme på hva vestmaktene var i stand til (no.wikipedia.org/wiki/Bombingen_av_Dresden).

For en tid siden sendte NRK dokumentarfilmen ”The War Game” av Peter Watkin fra 1965. Den ble laget i forbindelse med at det var 40 år siden bombingen av Hiroshima og Nagasaki og skulle vise hva som ville skje med et atomvåpenangrep mot England. Den svart-hvite filmen, som senere mottok flere priser, ble for sterk kost for BBC som holdt den vekk ifra sine seere i 20 år. Den viser noe av effekten av hva en ildstorm er og hvordan trykkbølger og radioaktivitet sliter mennesker i filler.

Flertallet på Stortinget har uttalt at Norge må bli en pådriver i arbeidet med atomvåpen-nedrustning. I Demokraten lørdag kunne vi lese at 81 prosent av befolkningen mener at vi bør arbeidet aktivt for dette. Hele 71 prosent mener at selv om vi er det første NATO-landet som gjør dette, så stå på. Utenriksminister Børge Brende har gått imot forslag om en videreføring av det arbeidet den rød-grønne regjeringen vedtok i 2013 (og som Østerrike nå går i spissen for) med henvisning til vårt NATO-medlemskap ikke tillater det.

Men det ligger også et press fra USA om at de ikke liker forslag om nedrustning (NRK 17. mars 2015). I stedet vil de og NATO modernisere utplasserte atomvåpen i Europa for flere milliarder kroner. De eneste som tjener på det er våpenindustrien i USA. Se på bilder fra Hiroshima og Nagasaki eller dokumentarfilmen ”The War Game”, så ser man også uhyrligheten med slike våpen. Så lenge disse våpnene finnes og styres av avanserte teknologi, så finnes også muligheten for feilbedømmelser på begge sider av det tidligere jernteppet. Heldigvis har vi så langt unngått katastrofen.

I siste nummer av A-magasinet står fire amerikanere fram og forteller om hvordan det er å styre droner i angrep mot personer som kan være terrorister. Det er ikke alltid de vet om den informasjonen de mottar er riktig før de retter laserstrålen mot målet og skyter sine raketter. Det samme gjelder piloter i bombeflyene. Handlingene medfører både traumer og misbruk av medikamenter. Krig dreper ikke bare terrorister og sivile på bakken, de ødelegger også menneskene som blir satt til å utføre ordre. ”Ned med våpnene” sto det på Arbeiderpartiets valgplakat fra 1930. Det er politikernes ansvar å vurdere hva en krigserklæring – eller deltakelse i en krigsoperasjon – innebærer på godt og vondt før den iverksettes. Det ser ikke slik ut når hevn er det viktigste.