I kø for plastiske operasjoner

Med fare for å høres ut som en bitter og gammel dame, er jeg nødt til å stille spørsmål rundt hva som skjer med flere unge jenter som nettopp har begitt seg ut på livet etter videregående skole.

På Facebook og i andre sosiale medier florerer det av unge jenter med struttende bryster, fyldige røde lepper og klær så trange og så små at det nesten er for undertøy eller påmalt å regne. Fornøyde smiler de falskt til kameraet, mens rumpa presses utover, magen suges inn og brystene skyves ut. Jenter helt ned i 11-12-årsalderen holder på slik.

Hva er det som skjer?

Ifølge en venninne av meg, som er seks år yngre enn mine 25, er det i dag helt vanlig at unge jenter helt ned i 16- og 17-årsalderen står på ventelister for å få silikon i brystene eller restylane i leppene. De går fremdeles på videregående skole, men «konkurrerer» allerede i hvem som har de flotteste brystene eller de største leppene. Ifølge denne venninnen hadde tolv av 26 jenter i vennegjengen allerede tatt silikon i brystene innen de var 19 år.

Flere sto nå på venteliste. Og enda flere av dem hadde forstørret leppene.

Her burde aldersgrensene på 18 år som mange klinikker opererer med, vært betydelig høyere. For hva vet vi vel egentlig når vi er 18? Vesentlig mye mindre enn man gjør seks år senere. I hvert fall i mitt tilfelle.

Dette handler selvfølgelig om hvilket miljø man vanker i, og jeg skjærer ikke alle unge jenter over én kam, bare så det er sagt. Dersom årsaken er medisinsk begrunnet, mener jeg også det er riktig.

I flere år har vi hørt snakk om sommerkroppen. Om jenter som sulter seg for å bli bikiniklare før sommeren gjør sitt inntog. Om jenter som bruker flere timer på treningsstudioet for å få lange, slanke muskler. Om jenter som daglig bruker flere titalls minutter i solarium for å bli «brun nok».

Og jeg har vært der selv. Jeg har ønsket meg større, finere bryster. Jeg har ønsket meg store, røde kysselepper. Og jeg har ønsket at jeg var solbrun og «fresh» året rundt. Forskjellen på mange av dagens jenter og meg (og min vennegjeng), er at mange av jentene i dag går det skrittet hvor de velger å endre på utseendet for alltid. En liten forbedring, som i mine øyne ikke engang er en forbedring.

Jentene er nydelige og flotte før de velger å operere utseendet. Og det verste med det hele: Det hender det er foreldrene som betaler.

Nylig kom jeg over Facebook-profilen til en ung jente. En jente som for ett år eller to siden var ferdig med videregående skole.

Hele Facebook-veggen til den unge jenta var stappfull av lettkledde bilder. Bilder med trutmunn. Bilder med store pupper. Bilder med mye rumpe. Alle med en eller annen seksuell undertone i seg. Av ren nysgjerrighet ble jeg sittende og bla i bildene hennes. For hvert bilde ble jeg mer og mer sjokkert. Men det som likevel sjokkerte meg aller mest, var jentas mor. Under flere av de tydelig seksuelle bildene til denne unge jenta, kommenterte moren oppløftende og positive kommentarer.

La meg si det først som sist: Jeg er ikke imot at man skal rose barna sine. Det er flott, men aller mest hadde jeg håpet å slippe å se foreldre som oppmuntrer barna til å gjennomgå plastiske operasjoner for å «forbedre» utseendet.

Ros heller gode skoleprestasjoner. Ros jenta di hvis hun har fått sin første jobb og vil tjene sine egne penger. Ros hennes hvis hun har laget middag en dag du kommer hjem fra en altfor stressende hverdag. Og ikke minst: Ros henne for hvor vakker hun er når hun er naturlig og vakker og flott.

Vi har alle et ansvar når det gjelder det siste punktet. Sosiale medier, kjendiser og media, hvor jeg selv jobber, vi har alle et ansvar. Et ansvar for å gjøre unge jenter trygge på seg selv. Et ansvar for å si ifra om at man er bra nok. At man er fin nok for samfunnet.

Vi må starte der. Vi må rose hverandre og gi hverandre komplimenter for hyggelige gjerninger, for gode egenskaper, for at man er nydelig sånn som man er. Vi må «lære opp» unge jenter til å tro at de er verdt noe – og at de er flotte og vakre slik som de er født. Vi må bygge opp selvbildet deres før de velger å gjøre drastiske, vanskelig reversible inngrep.

Bare på de seks årene som har gått siden jeg var 19 år, har mye forandret seg. I hvert fall føles det sånn i mine øyne. Kroppspresset er større, skolepresset vokser stadig, og utseendepresset har vokst seg ut av alle dimensjoner.

I dag betaler mange foreldre for at ungdomsjentene deres skal få ta silikon i brystene eller forstørre leppene, ifølge min seks år yngre venninne. Hadde jeg spurt mamma og pappa om noe lignende da jeg var 18-19 år, hadde de ledd av meg. De hadde sagt at det var noe tull – og at jeg er fin akkurat som jeg er. Men de hadde i hvert fall ikke betalt.

Da min venninnegjeng fikk høre om en jente på vår alder som valgte å ta silikon da hun var 19 år, ble vi sjokkerte. Vi snakket mye om det, og kunne ikke skjønner hvorfor hun valgte å gjøre det. Silikon, liksom? Er ikke det bare for skuespillerne og kjendisene som går på rød løper i Hollywood?

Men tidene forandrer seg hele tiden. Min oppfordring til dere der ute er å si ifra til venninner, barn, kjærester eller folk dere møter tilfeldig på gata at de er flotte. At de er fine og bra nok sånn som de er.

For det starter med oss. Og så kan vi bare håpe at andre følger etter.