Digitale nyhetsredaktører bryr seg ikke om eierkonsentrasjonen i mediene?

Nyhetsredaktør René Svendsen skriver fredag 24. mai i Fredrikstad blads papirutgave, og på avisas nettutgave, om «Konkurrenter i forskjellige grener». På en nærmest raljerende måte forsøker nyhetsredaktøren å tråkke oss som konkurrent ned i søla, men i et forsøk på å ikke miste all respekt legger han til; «Derfor er det ikke politisk korrekt kokettering når vi i FB sier at vi ønsker oss tilbake til den tiden da vi hadde en sterk og tydelig definert konkurrent i vår egen idrett - lokalmediebransjen i Fredrikstad».

Svendsen fortsetter på sin selvopphøyde hest med følgende utsagn: «Demokraten, som vi så gjerne skulle hatt å bryne oss på i den daglige nyhetskonkurransen, har nærmest valgt å lukke øynene til denne digitale, globale medierevolusjonen».

Endrede medievaner og ulike plattformer for publisering har jeg på denne plass skrevet om flere ganger, men selvfølgelig – dette har sikkert ikke Svendsen lest, hvis ikke kommentarene har blitt lagt ut på våre nettsider. Siden nyhetsredaktør Svendsen tydeligvis forstår idrettstermer bedre enn noe annet, skal jeg forklare Demokratens situasjon og fremtidsplaner på følgende måte; Vi har ikke kastet inn håndkleet! Med opplagsveksten vi kan notere så langt i år er vi absolutt ikke nede for telling, og vi stiller fortsatt i proffklassen. Velger Svendsen en finte bør han ha garden klar, en uppercut slår som kjent hardt oppover.

Enhver avisleser her i landet kjenner selvfølgelig til den fallende kurven avisenes lesertall og opplagstall har vist de siste årene, men en ting skal jeg gi honnør til ledelsen i Fredriksstad Blad for – hele ledergruppa har nærmest vært Norgesmestere i å bortforklare fallende opplagstall med hvor flott økningen har vært på nett. Det eneste såret i den konstruerte hyllesten de siste årene må være at lokalradioen ikke lenger er i mediehusets eie, for når radioens lyttertall også kunne regnes med til å bortforklare fallende opplag, gjorde man selvfølgelig det.

Demokraten har i mange år hatt lavere opplag enn Fredriksstad Blad, det er ikke en «folkeopplysning» som Svendsen i dag revolusjonerende kan fortelle sine lesere, den situasjonen kjenner nok alle. Jeg skjemmes ikke over avisas opplag og vår posisjon, men er derimot stolt av merkevaren Demokraten, erfarne og meget dyktige kollegaer og at vi etter over hundre år i Fredrikstad fortsatt er en sterk meningsbærer.

I tillegg er vi langt tøffere og slår mye hardere enn vår konkurrent (i Svendsens terminologi; hardt slag kan bli knockout og seier).

Nyhetsredaktør Svendsen kjenner muligens til vår bemanning. Vi må bruke de ressursene vi har på en best mulig måte, men det betyr ikke at vår nettsatsing er skrinlagt, langt derifra. Med en halv stilling på nett oppfatter jeg det vi leverer som fullt ut akseptabelt når vi per dato kan notere over 170.000 ukentlige visninger.

Vi bestreber oss også for å lage nettsaker som fenger lesernes interesse, men så langt - og jeg vil nok heller aldri komme dit - har jeg ikke valgt å lage saker som; «Slike (heise)kraner har rikingen på toalettet», eller produsere ukentlige bildeserier med barmfulle tenåringsjenter ute på byen. Jeg har mer respekt for og tillit til hva våre lesere ønsker enn forsøksvis å selge sjela for billige klikk.

Når nyhetsredaktøren ikke finner det nevneverdig problematisk at nesten alle fylkets abonnementsaviser nå har samme eier, sier det sitt. «Det er ikke morsomt å trene alene», skriver Svendsen, vell det gjenstår å se om du får noe lagtempo opp den siste bakken, med team Amedia.

René Svendsen henviser i tillegg til at «medieeierskap viser seg å være et lite engasjerende tema» og fortsetter i sin raljerende stil med følgende beskrivelse av debattleder Bodahl-Johansen; «Ordstyrer Gunnar Bodahl-Johansen prøvde så godt han kunne, men klarte ikke å hisse opp andre enn seg selv, verken i panelet eller i salen».

Kun en opphisset Bodahl-Johansen altså, nestoren i norsk presse som allerede i 1988 på oppdrag fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet ledet eierstrukturutvalget, hvor mandatet til utvalget var å se på eierforhold i dagspressen. «Kjededannelser kan være en trussel mot den differensierte presse fordi det kan oppstå en redaksjonell ensretting, og fordi sterke økonomiske kjeder kan få så store fortrinn i markedet at konkurrentene faller ifra» skrev Bodahl-Johansen i utvalgets rapport.

Nyhetsredaktør Svendsen mener at «Fredriksstad Blad og Demokraten ikke deltar i samme idrettsgren. Og at det ikke handler om eierskap, men om en fundamental og glidende overgang fra papir til digitale publiseringskanaler». Selv om jeg er i tvil, regner jeg med at Svendsen ser det samme som meg; 1. Eierskapet i mediene påvirker innholdet i avisene, fordi man med bakgrunn i mest mulig økonomisk lønnsomhet for eierne skal la stoff flyte fritt mellom aviser i samme gruppe. 2. Utfordringen i mediebransjen fra papir til digitale publiseringsplattformer er noe alle mediebedrifter jobber med og har fokus på, selv om Svendsen feilaktig mener Demokraten er uinteressert i denne problemstillingen.

De fleste etablerte avisene sliter med å få økonomi i den digitale satsingen. Fortsatt er papiravisa lokalt den største annonseplassen og den største inntektsposten ved siden av abonnementsinntektene. Svendsen kan selvfølgelig lukke øynene for dette og kun kjøre på sine digitale satsninger, men det er hans kollega og markedsdirektør Knut Anders Blystad som må svare for inntektene. Derfor velger Blystad å si til oss at han fortsatt har tro på papirutgaven, og referer elegant til hvordan kinoen, radioen og bøkene fortsatt eksisterer i vår cyberspacealder. Nettinntektene er på vei opp også hos oss lokale Fredrikstad-aviser, men panikken har ennå ikke nådd våre salgslokaler – slik at vi må tvinge annonsørene til å kjøpe både nett og papirannonser, når de egentlig kun ønsker papirutgaven, dette for å vise konserneieren gjennom regnskapstall at det også kommer inntekter fra nettsatsingen.

Avslutningsvis i sitt «Brev fra bladet» er nyhetsredaktøren igjen ute og forsøker å glatte over noe som han nok i utgangspunktet følte også inneholdt noen sannheter. Metoden han bruker kjenner vi igjen fra tidligere i hans kommentar, sitat; «I artikkelen, som FORSØKSVIS skal være kritisk på papirets vegne…..» med andre ord - svikter argumentene - bruk kuler tilbake. Demokraten gir ikke bort e-avisen gratis, dessverre kan sikkert noen mene, men regelverket tilsier at på grunn av momsberegning må det tas en sum for denne tjenesten. Og det er på dette punktet jeg må komme med en beklagelse, for på våre nettsider står fortsatt tilbudet slik alle aviser i Apressen hadde for noen år siden. Det gledelige for abonnentene er at den totale årsprisen for e-avisen, når man abonnerer på papirutgaven, kun er en femmer høyere enn vår løssalgspris.

Det er spennende å følge med hvordan konkurrentene i mediebransjen løser den digitale utfordringen, og jeg kan love nyhetsredaktør Svendsen at Demokraten har øynene åpne og egne planer for hvordan vi med våre ressurser skal møte «den globale medierevolusjonen» han så fint kaller overgangen fra papir til nett. Vi jobber kontinuerlig med å tilpasse prisene på våre produkter slik at de er konkurransedyktige - så langt i år ser jeg at strategien fungerer. Som jeg også på denne plass har skrevet tidligere, regner jeg med at Fredriksstad Blad snart kommer til å reise betalingsmuren på nett?

Muren har ennå ikke kommet, men Demokraten er fortsatt med i ringen. Vi er godt trent, selv om vi ikke er mange - og slår hardt når det er nødvendig.