Driver AP med de folkevalgte

Bakgrunn: Dagens plan- og bygningslov ble vedtatt i 2008 og sentrale deler av den trådte i kraft den 1 juli 2010. Her er blant annet hensynet tatt til utvidede krav til sikkerhet, helse og nærmiljø. I Norge startet planlovgivningen med Magnus Lagabøtes lov, vedtatt i 1274.

Uansett hva en måtte mene om Ingar Aasen som person og hans kunst: Det er noe merkverdig i kommunens reaksjon - eller mangel på sådan - overfor Aasens «kulturhus» eller kunstinstallasjon på Øra. Mens de kommunale byråkrater og folkevalgte er raskt på pletten både med regler og pekefinger når det gjelder bagatellmessige endringer på hus og eiendom, er «Art Ranger» tilsyntelatende fritatt for all kommunal overvåking.

Merkverdig ja. Og forunderlig. For en vet jo av erfaring hvor nidkjær kommunen ellers er når plan- og bygningsloven benyttes som en bibel for hva som er galt eller rett. Du husker kanskje Demokratens artikkel for noen år siden hvor familien Berge måtte rive en tre kvadratmeters lekehytte på Brevik i Torsnes, fordi barnas lekehytte lå innenfor 100-metersbeltet. Den vesle lekehytta hadde ikke ståhøyde, men lederen i det kommunale planutvalget forsvarte kommunens rivingspålegg med å henvise til at lekehytta må definereres som et byggverk etter plan- og bygningsloven.

Ser man det. En kan saktes undre: når en tre kvadratmeters lekehytte defineres som et byggverk, hva kan en da betegne Aasens utkikkstårn som? Et formidabelt byggverk sammenlignet med den omtalte lekehytte. Demokraten tok opp Aasens nye utspill 18. april. Kollega FB kom som vanlig diltende etter mandag 29. april. I motsetning til den skarpe reaksjon overfor lekehytten, er det påfallende lunkenhet hva angår byggverket på Øra. Leder i planutvalget, Rune Fredriksen (Ap), vil se an Aasens kulturhusbygging inntil videre. Og legger for sikkerhets skyld til: -Kunst er ikke min sterke side.

Og om mulig mer vag er bygnings- og reguleringssjef Lasse Henriksen som til FB sier; - Det er mulig vi sender ut noen for å dokumenterer det (Aasens kulturhus/kunstinstallasjon, red. anm.). Kanskje allerede i løpet av neste uke, dersom vi har kapasitet.

Kapasitet og mannskap, tid og lyst hadde derimot byråkrater med Fylkesmannen i spissen, da en sørget for å fjerne campingvogner fra Torsnes` ytterste utpost - gården Mjørnaren ved Thorsøkilens utløp. Her hadde en familie feriert på stedet i 61 somre, først i telt og senere i vogn. Med grunneierens velsignelse. Det fantes ikke noen turvei eller tursti forbi vognene i skogholtet, men som, ifølge byråkratene, likevel var til stor sjenanse for den alminnelige ferdsel!

Jeg spør: Det er flere bestemmelser om ansvarsrett i byggesaker: særlig om hvordan fagfolk kan søke om ansvarsrett, hvilke faglige kvalifikasjoner de må ha, typer ansvarsrett, oppgavene for de ansvarlige, hvilken styring, systemer, rutiner og kvalitetssikring de må ha for arbeidet. Hvem har ansvaret hvis en alvorlig ulykke skjer i forbindelse med Aasens byggverk - en installasjon som er oppsatt ulovlig på kommunal grunn?

Jeg har intet imot Ingar Aasen. Jeg kjenner kunstneren som en vennlig og imøtekommende person. Jeg forstår de unge som betegner kunstneren som en kul type. Om hva som er kunst kan menes så mangt. Selv tror jeg at det er kunstnerens forpliktelse å være en outsider.I så måte står Ingar Aasen på stødige ben. Han protesterer mot alle lovene og reglene som kveler mennesket. Som han har uttalt: Det er bedre å ha én bra dag enn et middelmådig liv. Men når Aasen nå etter de siste avisomtaler om «kulturhuset» håper at kommuenn ikke begynner å bråke igjen - ja så blir det å snu problemstillingen på hodet. Snarere er jo sannheten at kommunen har vært ytterst velvillig overfor Øra-kunstneren.

Å samle opp alle begivenheter knyttet til Aasens ulike kunsteriske stunts vil føre for langt. Han har visstnok ifølge ham selv bestilt en elefantunge fra India som ennå ikke er født. Når elefanten kommer hit og blir stor nok skal den få trekke Aasens 200 meter lange installasjons-utstilling langs veiene. Og vi husker de massive militære vogntog parkert foran Slottet og hvor Aasen nektet å flytte seg. Og i protest mot mangel på ytringsfrihet opptrådte Aasen også med med militære lastebiler her i Fredrikstad. Jeg kan ikke se at Aasen er den person som er blitt hemmet av ytringsfrihet. Og samtidig som kunsneren ekspanderer på Øra, har han samtidig gjennom sin advokat gitt et klart signal om at han vil avvikle sin kunstnerbase på øra. Han er sannelig ikke lett å tolke.

Jeg støtter helt ut ordene fra Elmer Diktonius, salig finsk forfatter og kompositør: En kunstner må ikke si bare hva andre mennesker ikke kan si, men også hva de ikke våger å si.

På den annen side: skal en kunstner fristilles fra alle regler og bestemmelser som alle andre må forholde seg til? Men en ting er jeg sikker på: Ingar Aasen har det liddelig moro med å drive AP med byens folkevalgte. Kanskje også vi andre skal slå følge?