Går Demokraten dukken - med eller uten debatt?

Vedrørende det siste kan jeg gi et rimelig kjapt svar: Så lenge det ikke eksisterer et eneste ord fra A-pressen direkte til Demokraten om den pågående prosess - som jeg bare har lest om - ja så finner jeg det bortkastet å bruke energi på hva våre eiere gjør.

Eller ikke gjør. Uansett: hverken Demokraten eller andre av konsernets aviser vil ha den ringestee innvirkning på beslutnignen. Spesielt ikke hva journalister måtte mene. Brutalt sagt, men dessverre langt på vei sant: I konsernets øyne er redaksjonen en utgiftspost. Og dette gjelder nok ikke bare i A-pressen.

Men jeg kan berolige Frode Rekve og alle andre som måtte være opptatt av Demokratens fremtid: så langt det er opp til meg og mine kolleger vil vi kjempe med nebb og klør for at avisen skal bestå. Ikke som en ren gratisavis rensket for meningsfylt innhold, men med en standard som en abonnementsavis kan være stolt av. Jeg har tidligere sagt -og gjentar gjerne: en avis uten mening er en meningssløs avis.

Jeg opplever - kanskje det er en fattigmannstrøst - at ut fra de 7,7 årsverk som finnes i den 105 år gamle avisen leverer Demokraten mot alle odds et respektabelt produkt. Men for all del: jeg skulle ønske økte ressurser hadde sørget for en enda bedre avis.

Det fortjener Fredrikstad. For om Rekve er i tvil om min mening: et avismangfold og konkurranse er avgjørende for gode produkter. All erfaring fra andre byer viser at avisdød forringer den avisen som blir igjen. Snakk med folk i Moss.

Ja, Frode Rekve, konsekvensene av et avisoppkjøp kan bli svært smertefulle for såvel FB som Demokraten. A-pressen eies i dag av forskjellige LO-forbund (<45 %), Telenor Broadcast Holding (<45 %), stiftelsen Fritt Ord (ca 10 %) og Ansatte Invest 1,4 %) .

Men vi hører altså ikke et pip om hvordan konsernet tenker seg fremtiden for Demokraten. Det er imidlertid ikke noe nytt. Et styremøte i Demokraten - slik det er i andre av A-pressens aviser - er kun en ren formalitet. I den grad slike møter avholdes. A-pressen (les konsernsjefen) sitter med ren diktatorisk myndighet.

De respektive styreledere blir i så måte rene løpegutter. Men jeg er selvsagt bekymret for hva slags avis Demokraten vil bli hvis nå FB og min egen avis kommer inn under samme paraply. Det vil være naivt å tro at A-pressen - som senest kvittet seg med Rogalands Avis for 1 krrone - vil oppretthodle to abonnementsaviser i Fredrikstad. Og som skal slåss om de samme annonsekroner.

Rekve etterlyser også engasjement fra Demokratens lesere om hva de måtte mene om et mulig avisoppkjøp her i byen i regi av A-pressen. Det må leserne selvsagt selv svare på, men det vil ikke overraske hvis svaret er at de gir blaffen i hvem som eier Demokraten bare den kommer ut som et solid alternativ til Fredriksstad Blad.

For øvrig opplever Demokraten betydelig engasjement fra ulike hold - ikke minst innen LO - som vil kjempe for å beholde byens tradisjonsrike avis. Og skulle jeg rent personlig gi et svar til Rekve om morgendagens eierstruktur så ville det beste for Demokraten være et tung aktør som hovedeier og med lokale investorer .

Gjerne fagbevegelsen slik det var i tdligere tider, men også private som ser betydningen av at byen har to aviser. Og jeg nevner at LO i Fredrikstad ga klart uttrykk etter valget at resultatet her i byen i stor grad skyldtes Demokraten.

I det ligger det mest sentrale poeng når vi snakker om avismangfold.Jeg kan understreke at det føres mange diskusjoner om hvordan Demokraten skal bestå hvisvi får dødskysset fra A-pressen. De som jobber her i avisen er støpt over samme lest: vi ønsker å kjempe for mediemangfold og med røtter i sosialdemokratiet og fagbevegelsen.Hverken instituttets leder eller våre lesere skal være i tvil om dette.

Og med hensyn til lokalt engasjement: det beste er selvsagt å vise at en bryr seg om Demokraten ved å tegne abonnement. Det blir for sent å snyte seg når nesen er borte.

For øvrig - gammel i tralten som jeg er - vil jeg benytte anledningen til noe nostalgi. Jeg jobbet også i Demokraten da Einar Olsen var konserndirektør i A-pressen. Han var en sentral arkitekt for å holde en rekke aviser i live. Jeg savner slike personligheter som utviste et ektefødt engasjement for A-pressen. Og var opptatt av innhold.

Olsen ble for sin innsats utrolig nok tiltalt for økonomisk bedrageri, men frikjent på alle punkter.

Men tiltalen var nok til å dømme denne bauta i A-pressen. Han ble sviktet av sine egne. Og etter den tid har det meste blitt snudd på hodet. Jeg minnes med glede besøk på Einar Olsens kontor i Oslo sammen med Charlie Jansson. Etter at Olsen ble fjernet i 1987 har de etterfølgende konsernsjefer for oss fotfolket vært som Jesus: vi har hørt om sjefen, men aldri sett ham.

Det må for øvrig være spesielt for Einar Olsen i dag å se at en av flere aviser som opplevde en blomstringstid under hans ledelse, Rogaland Avis, er solgt unna av A-pressen. Og rent historisk er jo også dette smertefullt: En annen av de betydelige redaktører avisen har hatt er Trond Hegna, som startet som redaktør i juni 1940.

Som en direkte reaksjon på Josef Terbovens tale 25. september 1940 skrev Hegna en leder med tittelen «Ingen nordmann til salgs» tre dager etter. Han satt på Grini til desember 1943. Nå er A-pressens motto nesten blitt omredigert fra den tid: Alle aviser til salgs.

Jeg må få nevne at enn så lenge har de norske avisene fortsatt en sterk posisjon takket være politisk vilje. I 1952 utkom 227 aviser i Norge på 123 utgiversteder. Til sammenligning utkom det i fjor 226 aviser på 186 utgiversteder. Ikke minst av den grunn får en håpe at en regjering etter valget i 2013 blir ledet av Jens Stoltenberg.

Frp og Høyre, som vil rasere pressestøtten, bør ta iinnover seg at avisene tar pulsen på det norske lokaldemokratiet, styrker den lokale identiteten og speiler foreningsliv og næringsliv i norske lokalsamfunn. Men det gjør de neppe...

Også kollega Erling Omvik i FB er blitt utfordret av Rekve. Og i en kommentar i går skriver blant annet Omvik: i en skolestil: eiere kommer og går, men FB består. I og for seg ingen oppsiktsvekkende påstand. Men noe mer forunderlig er det at samme Omvik viser en slik nesegrus beundring for A-pressen og utmaler sin sterke tiltro til konserndirektør Thor Gjermund Eriksen.

Det er som Omvik allerde har forsonet seg med tanken på ny eier. Og dermed posisjonert seg. Som det så fint heter. Men kanskje det mest spesielle fra FB-redaktøren: han nærer ingen bekymring for at FB ikke skal fortsette som en uavhengig konservativ avis med A-pressen som eventuell ny eier. Det burde han gjøre.

I A-pressens vedtekter heter det at “selskapet bygger på arbeiderbevegelsens tradisjoner og ideer.”. Hvordan dette er forenlig med å eie en konservativ avis må andre enn meg svare på. Jeg antar at A-pressen i sin markedsiver ikke er villig til å selge sin egen sjel? Da tror jeg selveste Martin Tranmæl ville gjenoppstå for å plassere dynamitt i borehullene.

Så til dagens lille historie

Lille Ole skulle på voksenkino. Han var ikke gammel nok til å komme inn, så han spyttet i nevene sine og gned det ut i håret. Mannen i billettluka så dette, så når Ole kom frem til luka spurte han nysgjerrig hvorfor han gjorde det? - Jo, du skjønner, jeg overhørte noe fra rommet til storebroren min. Jeg tror det var dama hans som sa: - Bare spytt på hodet, gni det rundt, så kommer du lettere inn.

Ha en trivelig helg!