Hurra for den norske lærerstand!

For som ufyselige meitemarker kryper opp på bakken etter en tørkeperiode i sommerlig regnskyll, ja så stikker de hodene frem alle de som nå finner det opportunt å kritisere den påståtte elendighet som finnes innenfor norske skolevegger.

Og jeg har det inntrykk at jo mindre kunnskap kritikerne besitter, desto sterkere blir skjellsordene både mot lærere og den (manglende) undervisning som foregår. Mye er sikkert skakt og vrangt i skolen som på alle andre områder i samfunnet.

Prosentvis er det sannsynligvis like mange dårligere lærere som det finnes tilsvarende eksempler blant leger, ingeniører, politikere, snekkere, politi eller hva det nå måtte være.

Selv blant journalister skal det visstnok finnes noen råtne utskudd. Har jeg hørt rykter om!

Men når det hevdes at den norske skolen var så mye bedre før, ja da reiser jeg bust. Og føler sinnet presse seg frem. For det er vel ikke bare denne skribent som minnes skoledager fra 1950- og 60-årene med kadaverdisiplin og ekstrem forskjellsbehandling i skolestua.

Rekk opp hånden de som protesterer. Lærerne hadde ofte ulik innfallsvinkel til elever fra arbeiderklassen kontra barn som kom fra de kondisjonertes rekker. Og jeg erindrer med gru den rene trakassering som spesielt elever fra belastede hjem ble utsatt for.

Gode, gamle dager? Jeg gremmes. I dag er det visstnok negativt at lek og trivsel benyttes for å motivere til læring. Var det bedre med illsinte og intolerante lærere som i raseri slo med pekestokken mot elever? Er ikke lesing, skriving og regning viktig bare om de tjener til å gjøre oss til bedre mennesker?

Jeg er heller ingen skoleekspert, la det være sagt. Men jeg våger den påstand at dagens lærerstand gjennomgående holder et høyt profesjonelt nivå. Og at det hver dag nedlegges en pedagogisk innsats det står respekt av.

Det utviser langt større omsorg og omtanke overfor ALLE elever i dag enn tidligere. Og hvor utfordringen nå er langt større i et flerkulturelt samfunn. Kritikerne bør ta seg en tur innom distriktets skoler hvor de kan få innsikt i den spennende skolehverdagen som tross alt er realiteten.

Den offentlige skolen vektlegger det som etter min mening må stå sentralt i all undervisning: Gjennom respekten for enkeltindividet skal en gi elevene «lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer.»

Sitatet er hentet fra en mønsterplan som sannsynligvis mange utenfor skolen ikke har lest. Men likevel i større grad kritisert...

Nei, det er ikke vanskelig å sette seg inn i lærernes situasjon som daglig får all denne stinkende grøten skylt over seg som en tsunami. En lærerstand som har sakket akterut både i lønnsvekst og generell respekt for den jobben de ufører.

Og jeg tør knapt tenke på hva denne svartmalingen vil føre til av konsekvenser. Demotiverte lærere? Ja. Skremme vekk studenter fra lærerutdanningen?

Ja. Mon tro om de som refser skolen for å svikte både utdanningsmessig og hva angår kvaliteten på lærerne vil stå som skolens medspillere når lærerne nå krever høyere lønn og økt fokus på - og respekt for - den viktige jobben de utfører?

Eller blir det snarere beskyldninger om «disse kravstore lærerne» som kun er opptatt av penger? Og glemmer elevene? Jeg tror jeg vet svaret. Og takker min skaper for at jeg selv ikke er lærer.

Ja, sørg for en grundig gjennomgang av ressursbruken i skolen, men la oss nå slutte med å fremstille dagens lærere som om de stort sett gir blaffen. Det har aldri vært vanskeligere å arbeide i skoleverket enn i dag.

Både skoleledere og lærere er i en utsatt posisjon. Det ligger i sakens natur at det blir mye ufortjent og negativ omtale. Men hvorfor skal det nå ensidig fokuseres på det negative som om det skulle skjule seg en Osama Bin Laden bak hver lærer?

Bør ikke den optimismen og innsatsviljen som jeg mener majoriteten av norske lærere representerer snarere motiveres fremfor å bli plassert i en offentlig gapestokk ? La ikke reformtrøtthet og pessimisme – som sannsynligvis flere utenfor enn innenfor skolen prater om – få grobunn. Verken lærere eller elevene fortjener dette.

Til slutt en liten hilsen til lærerstanden med dette diktet som ble funnet i et skoleblad for noen år siden. Jeg synes dere faktisk fortjener et lite smil i hverdagen når nå «alle» føler seg meningsberettiget til å henge ut skoleverket:

En lærer sto foran Sankt Peters port

med slitsomt og nedslått blikk.

Han fiklet med låsen, men oppdage fort

at ingen av nøklene gikk.

Med ett sto Sankt Peter der, stram og stiv.

Hans stemme lød myndig og hård:

«Hva har du gjort? Fortell om ditt liv».

«Lærer», var svaret.....

«i førti år».

Da mildnet Sankt

Peters strenge blikk.

Så åpnet han himmelens dør.

«Kom inn.»

Sa Sankt Peters vennlige nikk.

«Du har hatt helvete nok fra før».