Festdag for fårikålfans

Etter at retten ble utnevnt til norsk nasjonalrett av Nitimens lyttere i 1971, har fårikålen fått egen merkedag og fanklubb, godt hjulpet av kjøttbransjen.

– Det er jo bare riktig at en nasjonalrett har en egen dag. I år er det 11. gang vi feirer dette, og torsdag blir det arrangementer i alle fylker. I tillegg står det fårikål på menyen i svært mange kantiner, på Hurtigrutene og på skolekjøkkenet på mange skoler i hele landet, stråler markedskonsulent Margot Loe på Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) til NTB.

I Langesund i Telemark skal Solkysten Handelsforening forsøke å slå verdensrekord i fårikålgryte. I Oslo blir det fest på rådhusplassen med servering av 1.500 kilo fårikål.

– Dit skal jeg, sier Loe.

Ullen historie

Ingen vet egentlig helt hvor retten kommer fra. På hjemmesiden til Fårikålens Venner utbasuneres det at fårikål er mat mennesker har spist i uminnelige tider. Urmennesket hentet nemlig strandkål med seg fra strandsonen og opp i høyden der de jaktet på villsau. Dette har så havnet i samme stekegrop - uten at noen egentlig vet hvordan eller når. Nettstedet er det OFK som står bak, men Loe vil ikke helt vedkjenne seg historien om fårikålfråtsende urmennesker.

– Nei, sannheten er nok nærmere at fårikål kom via dansk borgerskap til borgerskapet i norske byer, sier Loe.

Første gang retten er formulert i en kokebok, er trolig i Fuldstændig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835. Der er står den tradisjonelle, danske oppskriften «Nedlagt Gaas i Hvidkaal», men med tips om at fårekjøtt kan brukes istedenfor gås.

Trendy tradisjon

I Norge spiser sju av ti innbyggere fårikål i løpet av høsten, rundt halvparten av oss spiser det tre ganger eller mer. De mest ihuga fårikålpatriotene er aldersgruppen 40-59 år. Både OFK og storprodusent Nortura mener en av framtidens utfordringer er å vinne den yngre gardens gunst.

– Det er jo de som mener at retten bør tilberedes med fårekjøtt, og for å få den karakteristiske smaken må det være både fett, marg og bein i gryta. Det slår ikke alltid like godt an blant de yngre, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundquist i Nortura.

Hun aner en ung trend når det gjelder fårikål.

– Vi ser at flere av dem ber om å få finere og renere stykker av lam. De kjøper lammebog eller lammelår i skiver, sier Sundquist.

For dem som vil variere retten litt, finnes det utgaver av fårikål fra blant annet Island, Brasil, USA, Makedonia, Nepal og Bangladesh. (ANB-NTB)