Mer svevestøv i Fredrikstad

2004 er det første hele året som Fredrikstad kommune har drevet luftovervåkning i henhold til Forurensningsforskriftens kap.7 ”Lokal luftkvalitet”. I februar 2004 gikk Fredrikstad kommune sammen med og Sarpsborg kommune til innkjøp av en svevestøvmåler som måler konsentrasjon av små og enda mindre partikler i uteluften. I tillegg til at systemet måler konsentrasjon av svevestøv, er det på samme målestasjon montert et system som tar filterprøver av støvet. Dette er gjort slik at man kan samle opp støv for senere å analysere den kjemiske sammensetningen som igjen kan fortelle noe om hvor forurensningen kommer fra.

I følge forskriften er det kommunen som er pålagt og administrere arbeider med overvåkning av lokal luftkvalitet, men det er eierne av de anleggene som forurenser mest som må dekke alle utgiftene. I Nedre Glomma regionen vil måleapparatene i fremtiden flyttes rundt slik at forskjellige deler av regionen blir kartlagt. I hele 2005 vil målestasjonen være i Sarpsborg, da det under en prøveperiode i 2004 viste seg å ha de høyeste verdiene av svevestøv.

Resultatene fra overvåkningen av lokal luftkvalitet i 2004 understreker nok en gang de forhold som er registrert og vurdert tidligere år, nemlig at svevestøv fra vegtrafikk er den klart største utfordringen. På en god annenplass er det forurensning fra vefyring som skaper høye verdier kalde og klare vinterdager, på tredjeplass finner en utslipp fra industri.

Svevestøvmålinger gjort i 2004 ved St.Croixhuset viste at det over en kortere periode var 9 overskridelser i forholdt til grenseverdien i forskriften og 27 overskridelser i forhold til SFTs veiledende verdier.

De eventuelle tiltakene som kan settes inn etter at det er foretatt ytterligere målinger over en lengre periode ( 90 % av et år) er ifølge overingeniør Øytein Løvdal ved Plan og miljøseksjonen å feie veiene mer intensivt slik at partikler som har landet på bakken ikke blir virvlet opp igjen. Andre mer langsiktige tiltak er å få folk til å kjøre mindre bil, at det blir økt og billigete kollektivtrafikk, at det tas hensyn til måleresultatene når nye veier og reguleringsplaner utarbeides, og at det er et lavere antall parkeringsplasser i sentrum slik at folk ikke kjører så mye i sentrum, avslutter Løvdal.