Navn i nyhetene

Er både Remi og eventyrdronning

Når denne bygutten på landet er drag queen, står hen ikke på scenen og danser og synger, men sitter ned og leser skeive fortellinger for barn.

Hvem: Remi Johansen Hovda (28).

Hva: Dragartist med egenskrevne barnefortellinger.

Aktuell: Reiser rundt med fortellerstunden «Dronningtimen» som dragartisten Nabi Yeon Geisha, med blant annet fortellingen «Metallhjertet».

Barna er fordomsfrie, men nysgjerrige på det de ser.

—  Remi Johansen Hovda, dragartist

Jeg forbinder drag queens med spreke damer med maskuline trekk, som holder familieshow i Syden! Men du leser altså barnefortellinger?

– Hehe, ja, og det med fullt dronninguttrykk, med langt hår som glitrer, fargerik sminke og en stor kjole. Da er jeg samtidig en skikkelse som tar barna på alvor. Mine fortellinger har alltid en skeiv tvist, i formen er de et slags skråblikk på samfunnet og identitet. Budskapet er at det er veldig greit å like det man liker. Hensikten med «Dronningtimen» er jo også å gi barna en skeiv rollemodell og presentere dem for et annerledes uttrykk som noe normalt. Man kan være seg selv – selv om man kan bli oppfattet som annerledes.

Både barn og dragartister liker å kle seg ut, sier du – hva gir det deg?

– Da er jeg et kostyme som manipulerer mitt eget uttrykk. Det å skape et blikkfang i et rom, synes jeg er veldig gøy. I dragskikkelse føler jeg meg litt som Supermann, bare at Supermann tar av seg brillene for å få superkrefter mens jeg tar på meg parykken. Det tror jeg også barn kjenner på når de kler seg ut – de leker at de er supre gjennom å leke med uttrykk. For min del var den transformasjonen veldig sterk da jeg startet i 2013, men nå er Remi og Geisha blitt mer like hverandre. Geisha er likevel mer tilgjort fordi publikum da ser meg som en eventyrskikkelse. Tilgjort, men samtidig varm og tilpasset et ungt publikum så barna føler seg trygge.

Hva handler «Metallhjertet» om?

– Det handler om et robotbarn, som er både litt gutt og litt jente og forsøker å finne en måte å bli som alle andre. Men hen møter ulike utfordringer på veien, og det var ikke nødvendigvis det hen ønsket seg. Resten må du komme for å høre!

Hva er det du liker så godt med den fortellingen?

– Den tar opp en tematikk som jeg tror mange barn og unge kjenner seg igjen i: Det å passe inn, noe jeg også kjente på som liten. Selv om hen er robot og programmert, har også roboten en særegenhet.

Hvilke reaksjoner får du fra barn når du er utkledd som dronninga?

– Bare artige reaksjoner. Ofte bryr de seg ikke om at jeg er dragartist og vet gjerne ikke hva det er engang. Barna er fordomsfrie, men nysgjerrige på det de ser, som effektene jeg bruker. Og de spør gjerne om innholdet i fortellingen. Eksempel fra en barneskole jeg var på: «Hvorfor har du pyntet deg?» «Jeg syntes det var fint å gjøre da jeg skulle komme hit på besøk». «Åh, det trenger du ikke!» Fordommer og holdninger er det vi voksne som prenter inn hos dem. Barn får kanskje hundre voksenstemmer gjennom oppveksten, og jeg synes det er fint å være den ene som sier noe annet.

Er du den eneste av 100?

– Nei, litt både óg. Det var kanskje litt overmodig å hevde. Men jeg får fram budskapet litt tydeligere.

Hvilken film har gjort størst inntrykk på deg?

– «The Fifth Element», hvor løsningen er kjærlighet. Veldig klissete, men jeg synes den filmen er rå på å fortelle historien om at universet reddes av kjærlighet.

Tenk om det var så enkelt?

– Ja, vi er mange som prøver hver dag, men vi har en vei å gå. Pride er jo litt sånn. Forresten, divasangerinnen i den filmen er fantastisk, jeg måtte bare føye til det.

(hen synger, er det opera jeg hører i telefonen?)

Jasså, du synger opera også?

– Nei, men jeg synger i kor.

Jaha! Hvem var barndomshelten din, forresten?

– Det var nok farmor. Hun lærte meg å strikke, hekle og være kreativ. Ja, og noen kvinnelige superhelter og -hekser.

Forsto farmor deg?

– Ja, jeg tror hun forsto tidlig. Jeg har også vært meg selv og feminin fra jeg var liten, så det kom vel ikke som et sjokk da jeg fortalte henne at jeg hadde mannekjæreste. Hun sa bare at jeg får elske den jeg elsker så lenge jeg er lykkelig. Det var noe annet med gutta på skolen, og det var noen år der jeg «fikk høre det».

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da blir det typisk is, godteri og tv-spill en hel helg. Jeg er en litt kjedelig person.

En kjedelig drag queen?

– Ja, Geisha liker å være midtpunktet med masse folk rundt seg. Remi er litt mer sjenert.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Det må være at jeg kunne fly, så jeg kunne se mer av verden og se ting i et nytt perspektiv. Jeg er fra Oslo og Groruddalen, men bor på Gol, noe som er en berikelse.

Å kunne fly, ikke nødvendigvis for egen maskin, er det nok flere som kan tenke seg i disse dager.

– Jeg savner også å dra på ferie utenlands, men har det også ganske greit, synes jeg, som dramalærer på Gol videregående skole. Vi har vært heldige og hatt lite smitte. Bare å kunne se elevene mine hver dag har vært utrolig fint, spesielt når jeg vet hvordan det har vært hjemme i Oslo.

Er det noe du angrer på?

– Det er jeg usikker på, altså. Eller, jo – det var en gutt på barneskolen jeg var veldig forelska i. Jeg angrer på at jeg ikke sa det til ham.