Nyheter

Ketil fant skremmende lapp på døra: – Den kan umulig være ment for meg

Ketil Karlsen ble redd da han så en lapp på inngangsdøra hjemme, med et truende budskap om å la en navngitt kvinne være i fred.

Ketil Karlsen fikk sen ubehagelig overraskelse da han kom sent hjem fra jobb. På døra til huset hans hang en lapp med et truende budskap, som han er sikker på at var ment for en annen Ketil.

Nå håper han å nå avsenderen med sitt budskap: – Du har gitt lappen til feil Ketil!

Denne lappen fant Ketil Karlsen på døra si da han kom sent hjem fra jobb tirsdag. Han skjønte fort at den ikke var til ham. Dagsavisen Demokraten har anonymisert kvinnen, som er navngitt ved fornavn én gang på lappen.

Det var også grunnen til at Ketil Karlsen postet et bilde av lappen på Facebook tirsdag kveld, med en beskjed til både avsenderen og den rette mottakeren av lappen. Der skrev Karlsen:

«Denne lappen hang klistra på døra mi da jeg kom hjem fra jobb i kveld. For ordens skyld; jeg kjenner ingen som heter (kvinnens navn, anonymisert av Demokraten), og jeg er en snill gutt som ikke plager noen. Så til deg som har skrevet lappen; Du har fått tak i feil mann. Og til navnebroren min; Vær så snill og la (kvinnens navn, anonymisert av Demokraten) være i fred. Jeg synes forøvrig dette var såpass ubehagelig at jeg har politianmeldt saken. Del gjerne, så kanskje rett person får beskjeden. Takk for meg.»

– Jeg håper han som har hengt opp lappen ser innlegget eller denne saken i avisa, så han skjønner at han har tatt kontakt med feil person. Han som skulle hatt denne advarselen har jo tydeligvis ikke fått den, og dessuten frykter jeg jo at den som har skrevet beskjeden skal komme hjem til meg – spesielt hvis barna er hjemme, poengterer Karlsen overfor Dagsavisen Demokraten.

Det ville vært ekstra ubehagelig, synes jeg, hvis barna hadde sett vedkommende henge opp lappen, eller bare lest beskjeden.

—  Ketil Karlsen

Tror ikke det er en spøk

Karlsen, som jobber som SFO-leder, kom tirsdag sent hjem etter et møte på jobben da han fant lappen på døra.

– Jeg ble først litt redd. Beskjeden var skrevet på en truende måte. Så skjønte jeg jo straks at dette ikke kunne være en beskjed til meg. Jeg vurderte om noen kunne ha forsøkt seg på en spøk, men det slo jeg ganske fort fra meg. Så dårlig humor tror jeg ikke noen av kameratene mine har, sier han.

Karlsen har to barn, som han er glad for at ikke var hos ham den dagen.

– Det ville vært ekstra ubehagelig, synes jeg, hvis barna hadde sett vedkommende henge opp lappen, eller bare lest beskjeden.

Det framstår som en sak vi nok ikke kommer til å bruke ressurser på.

—  Geir Willadsen, krimsjef i Fredrikstad-politiet

Karlsen valgte å anmelde saken, selv om han har lite tro på at lovens lange arm vil bruke ressurser på det.

– Jeg fikk en klump i magen og ringte rundt til et par kamerater for å få pratet ut litt. Og så anmeldte jeg til politiet for i alle fall å ha denne hendelsen journalført hvis det skulle bli noe mer av dette. Jeg forventer ikke at politiet gjør så mye ut av dette i første omgang, men følte meg tatt veldig på alvor, slår Karlsen fast.

Politiet: Neppe prioritert

Krimsjef Geir Willadsen i Fredrikstad-politiet opplyser at han kjenner til saken gjennom Facebook, men at den kort tid etter anmeldelsen ikke er blitt registrert som en politisak. Han gir Karlsen rett i at hendelsen vil få lav prioritet hos politiet.

– Det framstår som en sak vi nok ikke kommer til å bruke ressurser på, med bakgrunn i hvilke prioriteringer vi er nødt til å gjøre. Beskjeden på lappen blir nok heller ikke for en trussel å regne, men heller som sjikane eller trakassering.

– Men forstår du at innholdet i beskjeden kan oppleves som en trussel av mottakeren?

– Det handler om både mottaker og avsender også, hvordan man leser dette, men ja, jeg kan forstå at det for noen kan oppleves som truende, svarer krimsjefen.

Ketil Karlsen synes det er synd at avsenderen ikke skrev navnet sitt på lappen, slik at det ville vært enkelt å ta kontakt. For øvrig er han ikke særlig begeistret for måten å kommunisere på.

– Jeg synes ikke kommunikasjonsformen er noe ålreit. Og så stusser jeg over at avsender antakelig har et telefonnummer til den egentlige mottaker, ettersom det vises til telefonanrop og tekstmeldinger. Så jeg skjønner ikke helt hvordan vedkommende kan ha tatt feil av adresse og eventuelt etternavn, slutter Karlsen.