Nyheter

– Når du slutter å telle timer, så er plutselig alt gøy

Rahand Bazaz lagde «nyhetssending» i kjelleren på Lisleby da han var 11 år.

Hvem: Rahand Bazaz (24)
Hva: Journalist og nyhetsanker
Hvorfor: Leder NRKs nyhetssendinger fra klokken 10-18 hver dag fra 1. juli

Gratulerer med ny jobb!
– Tusen takk, tusen takk! Det er jo dette jeg har sikta på, drømt og håpet på, alt mulig. Jeg har alltid ønsket meg å jobbe på Marienlyst, så dette er veldig gøy.

Hva gleder du deg mest til i den nye stillingen?
– Jo, altså nå er jeg satt opp fra 1. juli til 1. september, på jobb sentralt i NRK. Der skal jeg vikariere som programleder i det som vi internt kaller koronasenidngen på NRK, de nyhetssendingene som går hele tiden. Det er et lite, men stort steg framover for meg. Å bli litt kjent, og få lov til å gjøre noe jeg har sett fram til. Fra før har jeg ledet lokalsendinger for NRK Østfold og senere for NRK Oslo Viken. Jeg håper å få vist meg fra min beste side, å lede sendingene og gi kunnskap og informasjon til folket. Alt fra kosesaker til ulike større problemstillinger, og beinharde nyheter.

Jeg leste i Fredriksstad Blad at du sikter mot Dagsrevyen?
– Ja, det er ingen tvil. Helt fra jeg var liten, fra jeg var sju-åtte år, og så på Dagsrevyen. Jeg så veldig opp til Nina Owing og Einar Lunde på skjermen, husker jeg. Så jeg har drømt om det helt siden da.

Hva var det med dem som fenget deg?
– De så så troverdige ut. Jeg skjønte og trodde på det de sa. Som nyhetsanker er det jobb nummer én å virke troverdig. Gjør du ikke det, har du ikke gjort en god nok jobb. Og egentlig, mens vi snakker om det, må jeg berømme min far for det han gjorde da vi var små. For han ville at vi skulle integrere oss best mulig, så vi så på barne-tv klokka seks og nyhetene klokka sju hver dag. Jeg tror det er derfor jeg har lyst til å jobbe der, det er et sted jeg har sett og har hatt et forhold til siden jeg var liten. Da jeg var 11 år lagde jeg «nyhetssending» i kjelleren hjemme på Lisleby, som jeg har på video. Den bruker jeg når jeg holder foredrag om integrering, jeg viser den helt først. Som et eksempel. Nå jobber jeg i Dagsrevyen som reporter. Det er ett steg nærmere.

For nå er det altså på de daglige nyhetssendingene at vi kommer til å se deg. Kan man kalle dette Dagsrevyen light?
– Njæ, det tror jeg ikke. Dagsrevyen er et veldig spesifikt og magasinformet konsept. Disse sendingene er satt opp som ekstrasendinger på grunn av den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i.

Nå har du blitt Oslo-gutt?
– Ja, jeg flytta til Oslo den 14. april. Jeg synes det er deilig, selv om mutter'n er ikke helt enig. Men jeg har kommet i en sånn alder, at det er naturlig å flytte. Også er det viktig for meg med nærhet til jobben. Det er litt godt å være alene, og bare jobbe. Ha fokus. Det er nå jeg har den muligheten.

Synes du det er forskjell på Oslo og Fredrikstad?
– Megaforskjell! Her er det mye mer liv, hvis du vil. Jeg har vært mye i Oslo før, og trives veldig godt her. Men jeg har ikke bodd her før, så det er nytt.

Du begynte jo opprinnelig på advokatstudiet. Hvorfor valgte du media i stedet?
– Jeg studerte juss i tre år, men hoppet av da jeg fikk jobben i NRK Østfold.

Så det var mens du studerte at du jobbet i Demokraten?
– Ja, først var jeg et par måneder i Fredriksstad Blad. Så fikk jeg plutselig en e-post fra Knut Johannesen, som spurte om jeg ville komme og ta en prat. Og jeg er så nysgjerrig, så selv om jeg var i Fredriksstad Blad, så sa jeg ja til å komme og snakke med han. Så da jobbet jeg i Demokraten fra 2012 til 2018, da jeg begynte i NRK. Det er takket være Knut og Tomm Pentz Pedersen at jeg har blitt så trygg. De ga meg muligheten hele veien, jeg kommer inn der som 16-åring og har skrevet frivillig for FFK siden jeg var 13. Det er tøft gjort. Og ikke noe man forventer. Hvis man er 22 og kommer inn, så hadde det kanskje vært litt mer forventet, og hvis man var journalist. Jeg var jo ikke det. De kastet meg ut på dypt vann, men så var det plutselig ikke så dypt, for jeg fant ut at jeg kunne svømme.

Du har sagt at man må komme seg opp og ut for å oppnå noe?
– Ja, det nytter ikke å sitte hjemme på ræva og vente på at det skal komme noe til deg, om det er jobb eller hva som helst. Du må ut og få det til å skje selv. Dra ut, ta initiativ, vis interesse, skape deg muligheter.

Hva eller hvem har du lært mest av?
– Det jeg har lært mest av, er at du trenger ikke å være professor på det du gjør, for å gjøre det godt. Jeg har vært ung og urutinert, men jeg har fått en mulighet og da har jeg kunnet vise at jeg er flink. Du får ikke vist at du er flink, før du får muligheten til det. Du må ta den sjansen, du må ville det, du må bruke tid, og det har jeg gjort hele tiden. Brukt masse tid. Jeg teller ikke timer, jeg vet ikke hvor mange timer jeg har jobbet i Demokraten i de årene, eller i NRK. Når du slutter å telle timer, så er plutselig alt gøy. Jeg sitter hjemme og leser forskning, som jeg sikkert egentlig skulle gjort på jobb. Min erfaring er at de beste sakene blir til når man ikke egentlig er på jobb. De beste sakene jeg har laget, eller noen av dem i hvert fall, er dem jeg har gjort etter arbeidstid, når alle andre har gått hjem. Da får man de sakene andre ikke er på, når man er på de stedene andre folk ikke er. Jeg lagde en sak om ramadan en gang. Tok med meg kamera og dro ut i moskeen klokka fire om natta, fordi det var da det begynte. Den saken fikk jeg mye ros for, fordi den var annerledes og hadde ikke så negativ vinkling. Da fikk jeg mye mailer og positiv kritikk etterpå, blant annet fra Tom Kristiansen. Det betydde mye for meg.

Hva gjør deg lykkelig?
– Ting som gir andre forståelse, kunnskap, eller innsikt. Enten som jeg lager selv, eller som andre lager, som jeg ser bidrar til økt forståelse i samfunnet. Som i går, sendingen «Fest etter fasten» på NRK. Det synes jeg var utrolig vakkert. Det gir innsikt i miljøet, og øker forståelsen på så mange plan. Man må ikke telle kroner og øre, det er ikke det som gjør en lykkelig. Ekstra penger forsvinner. Hvis det du gjør, som gjør det lykkelig også gir deg noe utbetalt, er det en bonus. Det skal ikke være en drivkraft.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Urettferdighet. Er det én ting familie og venner vet om meg, så er det at jeg er veldig imot urettferdighet. Jeg står opp for det hver dag.

Er det kanskje bakgrunnen for de yrkesvalgene du har tatt – juss og journalistikk?
– Helt klart. Far ofret livet sitt for komme til Norge, da skulle det bare mangle at jeg sto for verdiene han hadde. Det var en situasjon i hjemlandet som var så kritisk at han måtte flykte. Hvilken mor eller far hadde ofret livet sitt for at familien skulle ha det bra? Da er det min plikt å hjelpe de rundt meg, både her og i verden, med å si ifra om urettferdighet og lage saker som berører mange, og å gjøre en forskjell. Alt dette henger sammen med pappa.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Barack Obama. Jeg vill spurt hvordan han klarer å få valgt de riktige ordene til riktig tid, som gjør at han treffer så mange mennesker. Han er den statslederen i verden som har mest tillit fra folk. Jeg er nysgjerrig på teknikken hans, for å kunne bli en enda bedre formidler selv. Jeg vil være en stemme for folk, og spesielt kurdere, eller andre fra Midtøsten eller andre land, som jeg vil hjelpe å integrere, som ikke forstår alltid. Barack Obama var akkurat det, en stemme for afroamerikanere og utlendinger.

Jeg får en følelse av at du leser talene hans på fritiden?
– Ja, det gjør jeg. Men ikke bare det, jeg ser på dem, for å se hvordan han fremfører dem. Måten hans å fortelle på, når tar han pauser, når flytter han blikket. Noe av det fineste jeg har hørt om meg, er at jeg oppleves som rolig og behagelig som programleder. Det er viktig, mimikk er minst like viktig som retorikk. Når siler du, når gjør du det ikke. Når bryter du inn i situasjonen, når må de få snakke fritt. Det må være en balanse der. Tilbakemeldingene jeg får, at jeg oppleves som trygg. Det mest behagelige jeg har hørt etter jobb, er at jeg er trygg. Obama inspirerer meg veldig, og har gjort det helt fra tidlig i tenårene. Det er han jeg lytter til.

Følg Demokraten på Facebook!

Mer fra Dagsavisen