På «usynlig» fredsmarsj

Jan-Kåre startet sin demonstrasjon forrige onsdag og kalte den da «den usynlige fredsmarsjen». Denne uka har markeringen fått tittelen «den foreløpig usynlige fredsmarsjen».
Optimismen om at ideen om en stille protest vil vekke oppmerksomhet, er altså til stede.
Forrige uke var han helt alene om å gå frem og tilbake med spaserstokk.
- I hvert fall til å begynne med. Så kom samboeren min, en venninne og en hund, ler han.
Han håper at jungeltelegrafen har slått fredssignalet før den andre fredsmarsjen i kveld.

Ingen felles start
Alle som ønsker å markere sin avstand mot urettferdighet, krig og terror, inviteres til gågata mellom klokka 18 og 19 onsdager.
- Vi bruker spaserstokk som symbol og flanerer i lett anarkistisk stil, om hverandre, foreslår initiativtageren.
- Begynn og slutt hvor du vil. Gå hvor du vil. Vi gjør ganske enkelt sentrums hovedgate til vår fredelige «piazza».
Fjeld synes ikke det gjør noe med en markering som har fått en morsom, gjerne selvironisk, form.
- Det som ligger bak er klin seriøs! Jeg tror det er veldig mange som synes det er for jævlig hvordan verden utvikler seg, det er lett å føle at alt er helt håpløst. Da vil det være mental hygiene å spasere i byen og se at andre gjør det samme, med samme formål. Det vil lette litt på «trøkket».

Støtt de ustøe!
Stokken er viktig, påpeker han.
- Det er symbol på at alle trenger litt støtte innimellom. Jeg hadde en gang en buttons som jeg elsket; der sto budskapet: STØTT DE USTØE! Bedre kan det ikke sies. Vi er alle ustøe fra tid til annen.
Da er det bare å la depresjonen over verdens tilstand hvile en times tid. Finn frem en stokk og gå «den usynlige fredsmarsjen».
- Jeg kommer til å fortsette med dette så lenge det trenges og så lenge det er andre med samme ømme tanker for vårt svært vaklevorne verden, bemerker Fjeld kontant.