Nedbygging av matjord er gammeldags og farlig

Av: Lise Thorsø Mohr, medlem av primærnæringsutvalget for Senterpartiet og bystyremedlem.

Fredriksstad Blad hadde på selveste julaften et oppslag om avstemningen i anledning den kommende landbruksplanen både i primærnæringsutvalget og miljø- og kulturutvalget i Fredrikstad kommune.

Som medlem av primærnæringsutvalget for Senterpartiet, vil jeg i den nære fremtid følge den videre prosessen med landbruksplanen nøye på sin vei til bystyret i februar. Vi fikk planen til behandling i Primærnæringsutvalget (PNU) 14. desember 2021. Vi hadde møte kl. 15.30. Planen skulle videre til miljø og kulturutvalget samme dag kl. 16.00. Møtet ble visstnok utsatt til kl. 17.00. PNU har uttale rett - miljø og kultur har innstillingsrett til formannskapet.

Vi savner et aktivt mål om hvordan vi i Fredrikstad kan øke matproduksjonen.

Et enstemmig PNU stemte ned innstillingen fra kommunedirektøren, og sendte planen tilbake til miljø og landbruksavdelingen for ytterligere bearbeidelse. Forhåpentligvis i tråd med begrunnelsen til PNU. Denne avgjørelsen valgte miljø- og kulturutvalget å se bort ifra. PNU hadde fått sterke føringer fra primærnæringene i Fredrikstad som er representert ved Fellesutvalget for bondelagene og Ytre Østfold Skogeierlag.

Hvis man ikke skal lytte til næringer som har skoene på, og vet hvor skoen trykker – ja, hvem skal man da lytte til?

Er det noen som tar – og har tatt et stort samfunnsansvar for matproduksjonen, så er det bønder. Det er jo selve næringsgrunnlaget for landbruksbedriftene. Dette er oppdraget vi bønder har fra staten. De nasjonale føringene for norsk matproduksjon har aldri vært tydeligere.

Den internasjonale situasjonen for matforsyning har aldri vært mer alvorlig. Dette krever handling. Nå. Vi savner et aktivt mål om hvordan vi i Fredrikstad kan øke matproduksjonen fra dagens nivå.

Bønder er de første som merker klimaendringer «på kroppen». Derfor har også Norges Bondelag allerede over flere år hatt klimasmart landbruk på dagsorden.

Landbruk og klima henger nøye sammen. Vi føler mer enn noen andre samfunnsgrupper at «vi lever av og med været». Norsk landbruk har også alltid tilpasset seg nasjonale og internasjonale føringer.

Produksjonen i Norge må økes når klimaet i verden rundt oss blir uoversiktlig, og uforutsigbar.

Det er ikke noe nytt. Når disse eventuelle nye føringene kommer, eller er forventet – må leder av miljø- og kulturutvalget gjøre rede for. Disse spørsmålene følges tett av næringen konstant fordi landbruket i stor grad er styrt politisk. Når denne landbruksplanen blir vedtatt skal den gjelde til 2033. Riktignok med en rullering innenfor planperioden. Men, er det riktig å sitte på gjerde og vente på nye utfordringer? De er jammen store nok i dag.

Hildegunn Norheim ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), svarer blant annet slik på: Hva er matsikkerhet?

«En høy og stabil produksjon av mat – og forvarer i Norge, basert på våre egne ressurser. Dersom den norske matproduksjonen svekkes som følge av nasjonal landbrukspolitikk, økonomien i landbruket, klimaendringer eller strukturelle forhold, så vil den viktigste pilaren i norsk matsikkerhet også bli mer ustabil».

Å ta vare på produksjonsgrunnlaget i landet vårt – også i Fredrikstad, er en selvfølge for å opprettholde og øke matproduksjonen. Nedbygging av matjord er gammeldags og farlig. Vi har kun 3 prosent matjord i dette landet. Vi er under 40 prosent selvforsynt med mat, og er dermed helt avhengig av import.

Det er vel ingen som har fokusert mer på kortreist mat, og småskalaprodusenter enn landbruket selv.

Her er vi helt enig med miljø og kulturutvalget. Men, det ene utelukker ikke det andre. Vi må ha større produksjoner som kan bære hovedproduksjonen. Småskala er, og blir en tilleggsnæring. Men, viktig.

Så tilbake til det store bildet.

Vi lever i et særdeles ustabilt Europa. Selv vi i Fredrikstad må ta det innover oss. Ved en plutselig og alvorlig svikt, varemangel eller prissjokk vil beredskapslager for korn være en del av løsningen. Dette er fokus som regjeringen har satt. Når endringene er varige, må vi sørge for høyest mulig og stabil produksjon av mat- og forvarer i landet. Produksjonen i Norge må økes når klimaet i verden rundt oss blir uoversiktlig, og uforutsigbar.

I tillegg har vi fått helt andre rammebetingelser i næringen. Ekstreme energipriser, høy inflasjon, en økende rente, enorme økninger i gjødselpriser etc. Alt dette må hver produsent bære, uten at det kan tas ut høyrere priser fra produsent. Dette er det den årlige jordbruksavtalen med staten som regulerer.

Med dette bakteppet, blir det underlig at PNUs uttalelse ikke fikk gehør i miljø- og kulturutvalget. Som et politisk talerør for byens primærnæringer hadde vi forventet å bli lyttet til og tatt på alvor.

Det neste spørsmål er - mon om det ikke er en systemfeil i den kommunale forvaltningen, når primærnæringene enstemmig sender landbruksplanen tilbake til administrasjonen for et større fokus på selve produksjonen, og miljø- og kulturutvalget glatt overser dette?

Det ville være det samme som PNU hadde ignorert det viktigste spørsmålet for miljø- og kulturutvalget i denne fireårsperioden, og hevdet dette av bedre vitende.

Forstå det, den som kan.

[ Kronikk: Selv om vi må prioritere hardere, betyr selvsagt ikke det at all utvikling i kommunen stopper opp ]

[ Debatt: Er jenta di villig til å gi munnsex for å bli invitert med på den mest populære festen? ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen