Av: Jorun Héron-Kummen, statsviter, lektor og 3.-kandidat for Rødt Fredrikstad til kommunevalget 2023. Tidligere lokalpolitiker for Arbeiderpartiet
29. november behandlet Stortinget tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken. SV, MDG, Venstre og Rødt stemte imot, men ble nedstemt av et borgerlig flertall, med et ikke uventet nytt parti til høyre på den politiske aksen: Arbeiderpartiet.
Påskuddet som ble brukt for Regjeringens innblanding var beskyttelsen av sårbare elever, et fokus som opphørte idet de stoppet streiken. Imidlertid kom Regjeringen forbausende raskt på banen etter at barneskolene i Bærum berørtes av læreruttaket.
I fjor ble lærerstreiken avblåst med tvungen lønnsnemnd forkledd i risiko for brann på renovasjonsanlegget FREVAR, hvilket viste seg å kunne vært avverget ved å innvilge dispensasjonen anlegget allerede hadde søkt om.
De egentlige årsakene til Regjeringens innblanding var derimot enkle å forstå: Lærernes samfunnsfunksjon var for viktig til at de kunne streike, men likevel ikke viktig nok til å følge med i lønnsutviklingen som andre yrkesgrupper.
[ «Takk», for at veiens eneste lyspære fjernes og vi må brøyte veien selv ]
Det samme angikk flere yrkesgrupper i førstelinjen, eksempelvis sykepleiernes streik som også endte i tvungen lønnsnemnd i 2021.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/S6Z2YU6WERAZTGBBBN7L4JXXNI.png)
Når en regjering til stadighet bruker gjennomskuelige påskudd til tvungen lønnsnemnd for samfunnsessensielle yrkesgrupper, bryter de direkte med Grunnloven § 98: «Alle er like for loven. Ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».
Regjeringens usaklige forskjellsbehandling av yrkesgrupper er åpenbar og skalkeskjulet knyttet til fare for liv, helse og sikkerhet vannes ut til det nøytrale.
Uheldigvis slutter ikke Regjeringens forskjellsbehandling her. Under pandemien innførte myndighetene påbud om hjemmekontor, begrensing av antall nærkontakter og karanteneplikt – men regjering unntok blant annet lærere og sykepleiere i førstelinjen.
Inngrepene ble satt inn for å skåne folk i risikogruppen – men Regjeringen snakket lite om at lærere som selv befant seg i risikogruppen ble beordret til å møte på jobb med livet som innsats blant koronasyke barn i trange klasserom. Her var det ingen unntak og mange fortvilte lærere følte seg ikke bare tråkket på av myndighetene, men direkte ofret i pandemien som en nødvendig buffergruppe.
Når Regjeringens forskjellsbehandling av yrkesgrupper innpakkes i dårlige påskudd, som egentlig handler om å løse koronapandemiens samfunnsutfordringer, undergraver de samtidig Norge som rettsstat, hvilket kommer til å få langt større skadelige følger for samfunnet enn koronapandemien.
Samfunnsverdier vi til nå har tatt for gitt, som likhet for loven, står i fare for å forvitre og Regjeringen blir selv drivkraft i å legitimere for et klassesamfunn der visse befolkningsgrupper i Norge ikke kun har færre økonomiske og sosiale privilegier, men også færre rettslige rettigheter.
Paradoksalt nok initieres denne rettslige svekkelsen i tillegg av en arbeiderpartistyrt regjering.
Det er liten tvil om at Regjeringen har stått med krevende oppgaver i en tid fylt av etterdønninger fra pandemien, krig i Europa og dyrtid. Men det er også i krisesituasjoner at verdier polariseres og kommer klart til syne. Regjeringens menneskesyn har ikke imponert lærere og det skal godt gjøres å få på plass en gjensidig tillitsreform i skolen med nåværende regjering. På den andre siden vil lærere og andre nedvurderte samfunnsgrupper huske hvem som sto opp for dem i kommende valg.
[ Se bildene fra Fredrikstad turnforenings store juleshow (+) ]
[ Fikk første varsel om tvangsmulkt for sju år siden - søppelet flyter på skogseiendommen ]