Debatt

Fredrikstadskolen mot 2040

Plan for skolebygg mot 2040 blir en viktig plan for hvordan vi skal utvikle kommunen og byen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Marianne Bekker, direktør for Utdanning og oppvekst, og Ole-Henrik Holøs Pettersen, direktør for Kultur, miljø og byutvikling

Innen utgangen av 2022 vil bystyret behandle plan for skolebygg. Fram til 1. juni inviterer vi til medvirkning, gjennom folkemøter og vi legger til rette for digitale innspill. I den forbindelse håper vi at så mange som mulig lar seg engasjere. Skolebygg handler ikke bare om opplæring, og det angår flere enn elever, foreldre og lærere. Spørsmål om skolestruktur handler også om by- og samfunnsutvikling.

Vi ønsker derfor å invitere til medvirkning og innspill, der blant annet disse spørsmålene står sentralt:

  • Hva er utfordringene med dagens skolestruktur?
  • Hvilke utfordringer ser vi i fremtiden?
  • Hva kan vi oppnå med å endre skolestruktur i Fredrikstad?
  • Hva kan vi oppnå med å beholde dagens skolestruktur?
  • Hva bør vi unngå dersom skolestrukturen endres?
  • Hva bør vi unngå dersom dagens skolestrukturen beholdes?

I dag har Fredrikstad 30 kommunale grunnskoler: 20 barneskoler, 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler og 6 ungdomsskoler, i tillegg til Råkollen skole som er en kommuneovergripende forsterket opplæringsarena.

Det er utfordringer knyttet til skolekapasitet i flere deler av kommunen. Befolkningsøkningen har vært sterk de siste årene og er forventet fortsatt å stige. Dette utfordrer skolekapasiteten i flere områder av kommunen.

Marianne Bekker, direktør for Utdanning og oppvekst, og Ole-Henrik Holøs Pettersen, direktør for Kultur, miljø og byutvikling.

Flere av dagens skolebygg har store behov for oppgraderinger, slik at de er bedre egnet for skoledrift nå og i framtiden. Fredrikstad kommune har også flere skolebygg hvor vi har et etterslep på vedlikehold.

Fredrikstad er heldig stilt med flere store utbyggingsprosjekter. Veum Park er ferdig regulert, det pågår store reguleringsplaner på FMV vest, Trosvikstranda og det jobbes med utvikling av Torp bruk. På deler av FMV vest er det avsatt areal til skole. Det samme gjelder ved fremtidig utvikling av Torp bruk. Tilstrekkelig skolekapasitet er en forutsetning for utvikling av nye store boligområder. I byområdet må vi sørge for at tilstrekkelig sosial infrastruktur er på plass. Utenfor byområdet er det en forutsetning at skolekapasitet er på plass før store utbyggingsprosjekter kan utvikles. Disse momentene er beskrevet i kommuneplanens arealdel 2020–2032, som ble vedtatt av bystyret i juni i 2020.

I Kommuneplanens samfunnsdel heter det at det skal skapes og opprettholdes trygge og gode lokalsamfunn, med en variert sammensetning av boliger. Det er allerede politisk vedtatt at 60 prosent av boligbyggingen skal skje i sentrum, i Fortettingsstrategi Fredrikstad 2019–2031, som er et grunnlagsdokument for kommuneplanens arealdel. I fortettingsstrategien nevnes det at Fredrikstad kommune skal ha gode, funksjonelle lokalsamfunn med skolen som et naturlig senter. Skolen utgjør et naturlig tyngdepunkt mange steder, og har en funksjon som sosialt møtested for hele lokalsamfunnet. I dagens kommuneplan er vekstområdene i lokalsentrene avgrenset til to kilometer langs gang‐ og sykkelvei fra skole/lokalsenter.

Medvirkningsprosessen startet 15. mars der politikere, representanter fra administrasjonen og lokalsamfunnsutvalg ble orientert om innholdet i delrapport 2, som tar for seg alternativvurderinger og investeringsbehov. Du vil kunne gi innspill ved å delta på et av folkemøtene som arrangeres ulike steder i kommunen. Det første møtet avholdes 25. april på Cicignon skole. De neste møtene er på Vestbygda ungdomsskole 28. april, Borge ungdomsskole 9. mai og på Lisleby samfunnshus 19. mai. I perioden fram til 1. juni kan innspill også gis digitalt.

Les mer her: Fredrikstadskolen mot 2040

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt