Av: Likeverdsalliansen Fredrikstad: Handikappede barns foreldreforening, Norsk Forbund for utviklingshemmede Nedre Glomma, Ryggmarksbrokk og hydrocephalus-foreningen, Norges Handikapforbund og Autismeforeningen i Norge, Østfold lokallag.
I tre år har vi ventet på planen for likeverd og likestilling for mennesker med funksjonshemming i Fredrikstad. Styringspartiene var tydelige i sin plattform; Fredrikstad kommune skal være den mest likestilte kommunen i landet, der alle har de samme mulighetene. Dessverre ser vi ikke noe til disse ambisjonene i den planen som nå er til politisk behandling. Nå må politikerne selv ta grep fram mot bystyremøtet 21.oktober.
[ Venter fortsatt på mangfoldsplan i Fredrikstad ]
Hvorfor behov for viktige veivalg akkurat nå?
Selv om menneskerettighetene gjelder for alle mennesker, viser mange rapporter at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid, også her i Fredrikstad. Derfor vedtok FNs generalforsamling FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i 2006. Konvensjonens hovedformål er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Regjeringen har laget strategien Et samfunn for alle – regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030. I motsetning til andre byer har Fredrikstad enda ingen kommunal plan for å sikre likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i tråd med menneskerettighetene. Tiden er overmoden!
49 prosent av de som mottar tjenester for funksjonshemmede i Fredrikstad har ikke arbeid eller aktivitet på dagtid.
— Karianne Hjørnevik Nes.
Store utfordringer i Fredrikstad
Planforslaget inneholder mange beskrivelser av hvordan ting er i dag, uten tydelige utfordringer. Det gjør det vanskelig for politikerne å bestemme klare mål og tiltak. Men utfordringene i Fredrikstad er dessverre store på flere områder: 49 prosent av de som mottar tjenester for funksjonshemmede i Fredrikstad har ikke arbeid eller aktivitet på dagtid. 23 personer står på venteliste for bolig i dag- 17 nye kommer til de to neste årene. Mange barn og voksne får ikke tilbud om fysioterapi eller ergoterapi. Mange barn og unge får ikke likeverdig opplæring. Samordningen av tjenestene fungerer dårlig og brukerombudet forteller om lang saksbehandlingstid i sin årsrapport. Bak alle tallene er det fortvilte og slitne mennesker. Listen over utfordringene er lang, og i en trang kommuneøkonomi må politikerne definere de viktigste prioriteringene i årene framover.
[ Debatt: #LeveMittLiv – et verktøy for mer likestilling i Fredrikstad? ]
Viktige spørsmål til politikerne
Vil dere ha som mål at alle skal ha arbeid eller aktivitet på dagtid? Ønsker dere å fjerne venteliste til boliger og fysioterapi? Ønsker dere at flere skal få likeverdig opplæring for å sikre yrkeskompetanse? Ønsker dere å redusere antall verger og jobbe for at flere får beslutningsstøtte og økt selvbestemmelse? Ønsker dere at statens råd for fysisk aktivitet skal følges for mennesker i kommunal omsorg? Ønsker dere at mennesker og familier skal møtes av kompetente koordinatorer som har myndighet til å koordinere tjenester på tvers av avdelinger og seksjoner? Flere av dere har i partiprogrammene sagt at dere vil legge FN-konvensjonen til grunn for tjenesteytingen, er det gjennom denne planen dere skal sikre at dette skal skje?
Uklare og tilfeldige tiltak
I motsetning til andre temaplaner mangler planforslaget en sammenheng mellom overordnede føringer og mål, prioriterte utfordringer, og foreslåtte tiltak. Planen slik den foreligger består av fem innsatsområder, 16 delmål og 79 tiltak. Ingen konkrete mål for innsatsområdene. Tiltakene som er foreslått er av ulik karakter; 15 er konkrete, 13 er uklare, 15 er lovpålagte og selvsagte, 25 omfatter mål og prinsipper for arbeidet og 11 handler om å nedsette arbeidsgrupper, evaluere og utrede videre arbeid. Planforslagets innsatsområder er beskrevet med begreper fra 90-tallet; kompetanse og egenmestring i stedet for utdanning og selvbestemmelse, hverdagsliv i stedet for arbeid, kultur og fritid. Overganger og samspill i stedet for samordning og samskaping. Det er viktig at en temaplan på dette området bruker oppdaterte begreper.
[ – Du må være sterk for å være svak, og svak for å være sterk ]
Konkrete forslag til endringer i temaplanen
Vi oppfordrer politikerne til definere konkrete mål i tråd med regjeringens strategi- samfunn for alle. Den er basert på fire pilarer:
1. Utvikle både universelle løsninger og spesielle tiltak.
2. Jobbe for selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering.
3. Bedre samordning på alle nivåer.
4. Fire innsatsområder; utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid.
Målene for de ulike områdene kan konkretiseres ut fra hvilke svar man har på spørsmålene over. Helt konkret: gjør kapittel 8 i temaplanen til en strategi- og måldel der dere slår fast at FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne ligger til grunn for tjenesteyting i Fredrikstad kommune. Definer 3- 5 innsatsområder som for eksempel arbeid og aktivitet, utdanning, egen bolig, selvbestemmelse og koordinerte tjenester med konkrete mål for hvert innsatsområde.
Handlingsplan må komme på plass senere
Tiltaksdelen (kapittel 9) i planen slik den foreligger i dag bør strykes. Det framstår som uferdig. De 15 konkrete tiltakene framstår ikke som nok til å nå noen mål i noen som helst retning. Nye og mer målrettede tiltak kan komme i noen av de 13 planene som ligger i kø i planstrategien eller defineres i en egen handlingsplan. Mange av tiltakene står i styringspartienes plattform allerede, noen er vedtatt i bystyret og ikke gjennomført (eks varmtvannsbasseng), og noen tiltak må oppheve tidligere vedtak i bystyret som nå virker diskriminerende. Kort sagt; mange nye og innovative tiltak er nødvendig om vi skal nå målet om at Fredrikstad kommune skal være den mest likestilte kommunen i landet, der alle har de samme mulighetene. Vi er glade for at administrasjonen inviterte oss til å komme med innspill til planen. Ta gjerne medvirkningen opp et hakk; la oss være med i utviklingen av handlingsplanen, det gjør vi mer enn gjerne!
