Debatt

Forskning for fremtiden – demensbehandling i dag. Støtt opp under årets Demensaksjon!

Demens rammer flere og flere, yngre og yngre. Vi trenger persontilpasset og solid behandling, både nå og for fremtiden.

Tusenvis av våre naboer, venner og bekjente må forholde seg til demens hver eneste dag, mennesker i alle aldre er påvirket av dette, enten som pasienter, pårørende eller helsepersonell. Hvilke ambisjoner har vi egentlig for behandling av denne sykdommen? spør Greta Andersen. Illustrasjonsfoto:
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I disse dager forbereder vi årets Demensaksjon i Fredrikstad, hvor vi skal samle inn penger til forskning for å prøve å løse gåten, sykdommen, som sender tusenvis av mennesker ut i et mørke som vel ingen forstår. Forskning er helt nødvendig for å forstå og å finne medisinsk behandling for sykdommen demens. Og når vi nå forbereder årets innsamlingsaksjon som skal bidra til fremtidens demensbehandling, håper jeg at vi samtidig kan sette søkelyset på demensbehandling her og nå. Her i Fredrikstad, høsten 2021.

Akkurat nå er det flere hundre beboere på sykehjem i Fredrikstad som lever med demens. De fleste av disse har pårørende rundt seg som også er rammet. Tusenvis av våre naboer, venner og bekjente må forholde seg til demens hver eneste dag, mennesker i alle aldre er påvirket av dette, enten som pasienter, pårørende eller helsepersonell. Hvilke ambisjoner har vi egentlig for behandling av denne sykdommen?

Det er veldig trist for mange pårørende å se hvordan sine kjære visner bort etter kort tid på grunn av manglende stimulering eller aktivisering.

—  Greta Andersen, pårørende og leder i Fredrikstad Demensforening

Det finnes ingen medisinsk behandling mot demens i dag. Men det er forsket mye på ulike faktorer som kan lindre eller påvirke sykdommens symptomer og forløp. Helt sentralt er rutiner, nærhet og trygghet. Vi må legge til rette for solide miljøtiltak og trygge, forutsigbare rammer rundt hvert enkelt menneske rammet av demens. Dette er minst like viktig som for eksempel blodfortynnende medikamenter for hjerteopererte. Jeg tror ingen ville akseptere at en nyoperert hjertepasient fikk vite at «beklager at du ikke fikk blodfortynnende medisin i går, men vi var for få på jobb». Allikevel ser jeg igjen og igjen eksempler på at dette skjer i behandling av demente. Miljøtiltak kuttes ned på. Antall ansatte går ned, arbeidsbelastningen blir for stor, og mange helsearbeidere sykmelder seg. En direkte konsekvens av dette er at pasienter med demens ikke får den behandlingen de trenger.

Nå har det vært stortingsvalg, hvor vi alle har fått lovnader fra sentrale politikerne om økte investeringer i helsesektoren, deriblant til eldreomsorg. Det er flott, men langt fra første gang vi har hørt. Men det virker for meg som at ingen har driv og engasjement til å virkelig forplikte seg til å sørge for gode rammebetingelser rundt demente, slik at de får den behandlingen de trenger. I dag. Nå i 2021 her i Fredrikstad.

Hva skjer på sykehjemmene? Der får de et rom, de får mat og stell, i beste fall en liten tur ut i hagen, les; luftegården. Det er veldig trist for mange pårørende å se hvordan sine kjære visner bort etter kort tid på grunn av manglende stimulering eller aktivisering. Jeg er klar over at det stor forskjell på brukerne, noen vil ikke stimuleres, og andre kan ikke stimuleres. Det er en kjensgjerning at mange, med ulike demensdiagnoser, kan bli utagerende. Dette er uttrykk for utrygghet, fortvilelse og manglende kontakt med noen som virkelig bryr seg. Noen som snakker vennlig og holder en hånd og som har god tid og evnen til å avlede. Slik er demenssykdommen, og det må kompetanse til for å håndtere for alle som jobber på et sykehjem. Ikke bare sykepleierne.

Det er ikke rart at sykepleiere slutter fordi de er slitne, helsefagarbeidere, vernepleiere slutter fordi de er slitne. Det er ikke rart at det kan bli uro på en avdeling når det stadig må komme nye pleiere. Hvilke kvalifikasjoner kreves av dem som ansettes på sykehjem, for eksempel i ferietiden. Er det ut fra en søknad om ønsket sommerjobb, er det for å tjene penger til studier, er det ut fra et ønske om å gjøre en forskjell eller er det for å fylle opp manglende vakter uansett kvalifikasjoner? Ville dette være greit ved behandling av hjertesvikt eller kreft?

Kan dere som styrer, enten det er statsminister, helseminister, kommunedirektør, ordfører, forbundsledere eller andre talspersoner slutte å kun snakke om sine løsninger. Det skyves bare fra den ene til den andre uten at noe skjer. Det fungerer ikke.

Lytt til de pårørende. Vi har levert fra oss våre aller kjæreste til andre, som skal ta vare på dem i sitt siste hjem, fordi situasjonen ble for vanskelig å håndtere i hjemmet. Det er med tungt hjerte vi gjør dette. Og da oppleves det vanskelig at det er de demente som blir de «plagsomme» og «krevende». Ofte fordi rammene rundt de ikke er gode nok. Behandlingen er ikke god nok.

Demens rammer flere og flere, yngre og yngre. Vi trenger persontilpasset og solid behandling, både nå og for fremtiden.  Ja, til demensaksjon for forskning for fremtiden! Men også: Ja, til å ha store ambisjoner for demensbehandling i Fredrikstad akkurat nå! Ordfører Jon-Ivar Nygaard, tar du utfordringen?

Greta Andersen, pårørende og leder i Fredrikstad Demensforening