Nyheter

– Torsdagsturene er rett og slett et kjempetilbud

Hver torsdag møtes demensrammede og pårørende til tur og sosial glede i Gamlebyen. – Et flott tiltak, det er fort gjort å bli sittende hjemme i sofaen, smiler Per A Mathisen (80), som selv har fått diagnosen demens.

Per og kona Laila Mathisen er aktive deltagere i demensforeningens torsdagsturer. Mosjon er sunt, men for mange som møter opp her tror jeg også det sosiale er veldig viktig, mener Per Mathisen.

– Torsdagsturene er rett og slett et kjempetilbud. Det var fastlegen som anbefalte oss å delta på denne aktiviteten. Etter turen samles vi til en god matbit på Café Magenta – noe som er garantert viktig for mange som sitter alene uten å ha noen å snakke med.

Laila Mathisen berømmer ektemannens positive innstilling og setter pris på samholdet i gruppa.

– Per har heldigvis livsgnist og et veldig godt humør. Men vi vet ikke hvordan sykdommen kommer til å utvikle seg, da er det ekstra fint å være sammen med andre som er i samme situasjon som oss.

Fysisk aktivitet og fellesskap

På torsdagsturene, dratt i gang av og i samarbeid med Fredrikstad kommunes demensteam, kan det variere fra fem til femti deltagere fra Fredrikstad og Hvaler, sier Greta Andersen, leder av demensforeningen i Fredrikstad.

– Turen starter her ved Magenta hvor vi går til Vaterland og vollen rundt Gamlebyen tilbake. Ideen kom opprinnelig fra Moss og har blitt en ubetinget suksess. Kall det gjerne et lavterskeltilbud for personer med begynnende demens eller kognitiv svikt. Vi får også mange positive tilbakemeldinger fra pårørende som deltar på turene. Fysisk aktivitet og fellesskap er nøkkelordene – vi har ingen påmelding, så her er det bare å møte opp.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Torsdagsturene starter ved Magenta, deretter går ferden til Vaterland og vollen rundt Gamlebyen tilbake til felles lunsj og sosial hygge. Foto: Tomm Pentz Pedersen.

Fant hjelp i samtalegruppene

Carol van Nuys har nylig kommet tilbake fra et helgekurs hvor hun har fått opplæring som likeperson. Nuys ektemann var rammet av demens og døde for tre år siden. Nå vil hun som frivillig bidra som medmenneske og veileder for andre som havner i samme livssituasjon – for å dele erfaringer og tanker.

– Når min mann fikk diagnosen var jeg desperat etter å få noen å snakke med. Jeg tok kontakt med kommunens demensteam og foreningen her i Fredrikstad. Samtalegruppene hvor jeg kunne snakke med likesinnede og få nye bekjentskap hjalp meg veldig. Det viktigste for meg nå som frivillig er å lytte.

(Saken fortsetter under bildet)

###

– Jeg var desperat etter å få noen å snakke med når min mann fikk diagnosen demens, forteller Carol van Nuys. Etter ektemannens død har van Nuys tatt opplæring som likeperson og gjør en innsats som frivillig i Fredrikstads demensforening. Foto: Tomm Pentz Pedersen.

Hjemmebaserte tjenester passer ikke alltid

Regjeringen jobber nå med en nasjonal demensplan. Framdriften på lokale planer er ikke leder av Fredrikstad demensforening, Greta Andersen, like imponert over.

– Det gjøres mye bra her i Fredrikstad for personer som har fått diagnosen demens. Innsatsen til demensteamet og demenskoordinator Aud Nilsen vil vi gjerne berømme, og ambulerende hjemmesykepleie er gode tiltak. Fredrikstad kommunes demensplan 2019-2026 ble klar i juni i fjor, men jeg savner oppdatering på «Plan for heldøgns omsorg». «Under utredning», er ikke en tilbakemelding vi er fornøyd med. Så må jeg også legge til at en demensplan har null verdi hvis den ikke blir etterprøvd og fulgt opp.

– Demensforeningen er naturlig nok også opptatt av antallet sykehjemsplasser i Fredrikstad. Som kjent har brukere blitt flyttet fra ett sykehjem til et annet for å pusse opp det de reiste fra, eller blitt lagt ned som er tilfellet med Emil Mørchs Minne. Slikt blir det veldig lite nye sykehjemsplasser av, og vi trenger dem nå. Økt innsats på hjemmebaserte tjenester er ikke noe som alltid passer inn for personer som har fått diagnosen demens. Pårørende blir utslitt, samtidig som de får dårlig samvittighet, dette er en gruppe som må bli sett og hørt, poengterer Greta Andersen.

(Saken fortsetter under bildet)

###

– Økt innsats på hjemmebaserte tjenester er ikke noe som alltid passer inn for personer som har fått diagnosen demens, sier leder av Fredrikstad demensforening, Greta Andersen. Foto: Tomm Pentz Pedersen.

Trenger frivillige

Det er mye som kan gjøres for å legge til rette for et best mulig liv med demens. En av mange oppgaver demensforeningens leder, Greta Andersen, jobber med nå er større fleksibilitet for brukerne av dagavdelingene på Glemmen og Østsiden. Men planer og aktiviteter lar seg ikke løse uten frivillige.

– I Fredrikstad demensforening er vi avhengig av Carol van Nuys og alle andre frivillige. Ta kontakt med oss hvis du ønsker å bidra som likeperson eller aktivitetsvenn, oppfordrer hun.

Fakta: Likeperson
En likeperson/veileder er ikke en fagperson, men en som selv har erfaringer som pårørende, og har fått opplæring i det å være likeperson. Alle likepersoner har taushetsplikt. En likeperson vil prøve å hjelpe mennesker som trenger litt bistand i forskjellige situasjoner, formidle hjelp eller gi råd og informasjon om tilbud til personer med sykdommen. 

Mer fra Dagsavisen