Etter siste bystyremøte kan vi lese i Fredriksstad Blad at Magnus Abelsen påpeker at vi har fått et bystyre som i stor grad ikke bryr seg om innbyggerne de er valgt inn for å representere. Han er nok ikke alene om å mene det. Vi har en kommunal ledelse som tilsynelatende ikke forstår fordelene med et reelt lokaldemokrati. Det hjelper lite at ordføreren ønsker å slå seg på brystet med å være foregangskommune for lokaldemokratiske løsninger når det kun er et spill for galleriet.
Fredrikstad kommune vil ikke bli bærekraftig før vi får en kommuneledelse som forstår en kommune til å være et samfunn hvor menneskene er desidert viktigste ressurs, og at gode samfunn må utvikles i fellesskap.
Når kommunens representanter får en sak på bordet bør den legges fram i media, med invitasjon til alle berørte parter om å delta for å finne best mulig løsning
— Mathias Johansen, Fredrikstad
Ved å satse på menneskene i kommunefellesskapet kan vi spare enorme økonomiske ressurser, i tillegg til å skape sterkt forbedrede levekår for den enkelte. I alle våre kommunale planer og strategier blir viktigheten av medvirkning presisert, men det viser seg vanskelig å få til i praksis. Hvorfor kan vi ikke bare gjøre som samfunnsforskerne anbefaler oss å gjøre?
[ Arena Fredrikstad betydelig nedskalert: 682 millioner ble til 889 på fem år ]
Vi kan begynne i det små, med enkle saker. Opparbeide nødvendig kompetanse og tillit i fellesskap. Når kommunens representanter får en sak på bordet bør den legges fram i media, med invitasjon til alle berørte parter om å delta for å finne best mulig løsning. Det opprettes en arbeidsgruppe for hver sak, hvor kommunens oppgave i hovedsak er å sørge for at best mulig kunnskap sitter rundt bordet, flest mulig interessenter er representert og alle stemmer blir hørt. I fellesskap kan denne gruppen utvikle nye forståelser av saken, utarbeide forslag til løsninger og faktisk få gjennomført løsningene. Hvor vanskelig kan det være?
Slike arbeidsmetoder blir gjerne referert til som reelt demokrati og gir beviselig bedre løsninger, bedre økonomi og mer tilfredse innbyggere. Kunnskapen og ressursene til å gjennomføre slike arbeidsprosesser finnes hos folkene kommuneledelsen er satt til å lede, det er bare å invitere og inkludere oss i arbeidet. Forhåpentligvis vil tiden vise at nåværende kommuneledelse var reflekterte nok til å følge en samlet forskerskare sine anbefalinger - utvikle samfunnet i fellesskap med innbyggerne, ikke for dem.