Tomm Pentz Pedersen
journalist og debattansvarlig
På leserbrevplass går Finn Åsmund Johnsbråten i senior Norge Østfold hardt i møte med bedrifter som fjerner kontant betaling. Det er 400.000 personer som fortsatt er «ikke-digitale», skriver han. Manglende digital tilgang gjør hverdagen vanskelig for mange, spesielt eldre. Ny hvitvaskingslov tredde i kraft 15. oktober i fjor – etter innføringen har noen banker krevd pass som eneste gyldige legitimasjon av kundeforholdet. Ulik tolkning av regelverket skaper uro, fortvilelse og maktesløshet for mange kunder.
DnB, Norges største bank, ber kun nye kunder identifisere seg med pass for å bruke BankID. Sparebank 1-gruppen med sine 14 lokalbanker fremholder kravet om pass, samtidig som myndighetene ikke er absolutte. Det blir mildt sagt en litt merkelig tolkning av regelverket når Norges største bank velger én tilnærming – mindre bankgrupperinger en annen og strammere. Eksempelvis Sparebank 1 og Askim & Spydeberg Sparebank. Sistnevnte hardt ut med kort frist for legitimasjon, men som i ettertid myket opp tidsfristen noe. Nå skriver Smaalenenes Avis at Askim & Spydeberg Sparebank har begynt å stenge kontoer hvor kundene ikke har fulgt opp pålegget om å møte i banken for å legitimere seg. Karen Marie Sæther-Larsen, banksjef i DNB-Follo, sier derimot til samme kilde: – Hvis kunder ikke har pass eller BankID, prøver vi å løse dette på andre måter.
Meninger: «Ap og SV har lite fokus på helse i Fredrikstad – men sier JA til spill og moro»
Siden 2007 har det blitt arbeidet med et nasjonalt ID-kort, fortsatt er tidspunktet for lansering usikkert. Dessverre går personer som ikke har pass eller førerkort en enda vanskeligere tid i møte med vårt digitaliserte samfunn. Flere banker vurderer å fjerne bilde på bankkortene – sjekk ditt eget 30 år gamle foto på kortet så forstår du sikkert også hvorfor. Med ID-kortet i det blå betyr det i realiteten null identifikasjon for enkelte.
Vi kan ikke annet enn å være enig med det en eldre leser nylig sa: «Jeg er altfor gammel til å bli moderne – dagens finurligheter passer ikke meg. Hvem er det egentlig som skal bestemme over meg?». Et livslangt og lojalt kundeforhold, selv til det mange tidligere definerte som «LO-banken», betyr tydeligvis ingenting – såframt ikke bankøkonomene nå velger å «refinansiere» kundeforholdene sine. Igjen rammes de svakeste gruppene som kronisk syke, sengeliggende og eldre.
Leder: «Det er all grunn til å dra i snora og tenne varsellampene i rådhusets korridorer»