Truls Velgaard
ordførerkandidat Fredrikstad Høyre
Høyre ønsker å gjøre Fredrikstad til innbyggernes kommune. Dette skiller oss avgjørende fra Arbeiderpartiet. De kan ikke tydelig forklare om det er innbyggerne, fagforeningene eller kommunens ansatte som er kommunens mål. Høyres ubetingede mål for kommunen er innbyggerne. Men som ordfører vil jeg være fullstendig klar over at de ansatte er vårt fremste verktøy for å skape innbyggernes kommune.
Arbeiderpartiet - og særlig Ap-politikere med bakgrunn fra LO - prøver å skape et skremmebilde av Høyre i Fredrikstad. Men Høyre har dyp respekt for de kommuneansattes interesser. Som gruppeleder i Høyre de siste fire årene har jeg lagt stor vekt på kontakten med tillitsvalgte. Dette har vært en interessant, nyttig og gjensidig dialog, hvor jeg har forsøkt å forklare Høyres politiske målsettinger, og samtidig fått anledning til å lytte til ansatterepresentanters synspunkter og bekymringer.
Debatt: «Bomringen medfører at tidligere kommuner som Onsøy, Kråkerøy, Borge og Rolvsøy `leveres tilbake`»
En særlig interessant oppgave har det vært å sitte i kommunens arbeidsmiljøutvalg, hvor ordfører og jeg har sittet som bystyrets to representanter. AMU er en viktig kontaktflate i en stor organisasjon som Fredrikstad kommune, og Arbeiderpartiet og Høyre sto sammen om å videreføre bystyrets direkte representasjon i AMU da dette var opp til vurdering før sommeren.
Som nyutdannet på 1980-tallet jobbet jeg som helse- og sosialarbeider i noen år. Da var det naturlig for meg å organisere meg i den delen av LO som dengang het Kommuneforbundet. Senere som journalist var jeg organisert i Norsk Journalistlag, hvor jeg for øvrig i flere år var leder av den lokale journalistklubben i Fredriksstad Blad. Mye av mitt arbeidsliv har vært preget av lederoppgaver. Da har jeg alltid hatt stor nytte av et tett forhold til fagforeninger og tillitsvalgte. Min erfaring er at gode tillitsvalgte kan være like viktige for en bedrift som gode ledere.
I store organisasjoner vil de fremste tillitsvalgte ofte være svært kunnskapsrike og dyktige mennesker. Slik er det også i Fredrikstad kommune. De spiller en nøkkelrolle i organisasjonen. De vil være både en vesentlig kommunikasjonskanal mellom ledelse og medarbeidere, og de vil samtidig ofte være viktige bidragsytere i arbeid med strategi, organisasjonsutvikling og økonomiske forbedringstiltak.
Jeg har tidligere beskrevet hvordan jeg som ordfører vil ønske å endre noe av den politiske kulturen i Fredrikstad kommune. Jeg tror vi vil tjene på at vi på enkelte viktige områder etablerer bredere prosesser som involverer politikere på tvers av partigrenser - og på tvers av flertall og mindretall. Økonomisk forbedringsarbeid er et eksempel på et slikt viktig tema som bør forankres bredt. Arbeid med heltidskultur kan være et annet eksempel, som er relevant for Fredrikstad kommunes situasjon i dag. Her bør ikke bare politikere være involvert, men selvfølgelig også rådmannens stab - og ansatterepresentanter. Tilnærmingen til dette bør være konsensusorientert.
Debatt: «Det er oppsiktsvekkende at politikere som vil inn i Viken fylkesting – vil bli kvitt Viken»
Som ordfører vil jeg få et nøkkelansvar for endringer i kommunen. Dette ansvaret vil jeg ønske å ta på en tydelig måte. Samtidig vil jeg ha den tilnærmingen at jo mere dyptgripende en endring skal være, jo viktigere er det å sikre en bred og langsiktig forankring for denne endringen. Dette gjelder ikke minst i forhold til kommunens ansatte. Det er i mine øyne klart uønsket å få en situasjon hvor ansattes arbeidsforhold kommer under press som følge av politiske maktskifter. Det gjelder flytting av arbeidsplasser både inn og ut av kommunen. Arbeiderpartiet bør avstå fra trusler om "re-kommunalisering" av private virksomheter. Samtidig vil jeg som ordfører forsøke å unngå prosesser som kan gi kommunens ansatte reell grunn til bekymring om sitt fremtidige kommunale ansettelsesforhold. Vi kan ikke ha et politisk ping-pongspill om ansattes trygghet for sitt arbeidsforhold.
Heldigvis er Fredrikstad kommune i en økonomisk situasjon som gjør at det ligger vel til rette for endring og omstilling uten at dagens kommuneansatte behøver å frykte for å miste sin kommunale stilling. Stortinget har gjennom mange år sørget for en kraftig årlig vekst i bevilgningene til kommunesektoren. Samtidig er Fredrikstad en av de kommunene som opplever stor vekst i innbyggertall. Det gir økte inntekter.
I en stor organisasjon vil det normalt være mange som slutter. I Fredrikstad er det flere hundre hvert år. I tillegg vokser altså kommunens økonomi betydelig. I sum betyr dette at kommunen hvert år har betydelige midler til disposisjon som ikke er bundet opp til konkrete lønnsforpliktelser. Dette innebærer betydelige omstillingsmuligheter, uten at ansatte behøver å frykte at de skal miste jobben.
I Fredrikstad har Arbeiderpartiet et uttalt mål om at kommunen skal redusere sitt kjøp fra private, og i større grad utføre tjenestene i kommunal regi. Dette er de ansattes kommune, og innebærer et helt feil fokus. Som ordfører vil jeg ha kun én oppdragsgiver: Kommunens innbyggere. Jeg er opptatt av at ansatte behandles med respekt, forutsigbarhet og lydhørhet. Men målet skal det ikke være tvil om: Det er hensynet til innbyggeren.
For Høyre er private løsninger ikke noe mål. Det er kun et middel. De fleste er enige om at konkurranse er bra, og monopolordninger er dårlige. Fra mine tidligere år i arbeidslivet vet jeg adskillig om hvor vanskelig det kan være å skape reell konkurranse ved kjøp av tjenester, og også hvor krevende det kan være å etablere effektive prosedyrer for innkjøp.
Fredrikstad Høyre vil ikke gå inn i ledelsen av kommunen med forventninger om å skape raske, lettvinte løsninger. Kommunen trenger endring og forandring, men dette skal være grundig forberedt og bredt forankret. Hovedlinjene i dette arbeidet bør ha en karakter som overlever politiske maktskifter. Det bør for øvrig også Arbeiderpartiet ha for øye for sin del.