Tradisjonen med å sende julekort strekker seg tilbake til 1880-tallet. Siden årtusenskiftet har brevpost blitt redusert med over 70 prosent. Utviklingen speiler den digitaliseringen som skjer i samfunnet, forklarer distribusjonsleder Steen, men fjoråret ble spesielt:
– I fjor la vi merke til at det var flere håndskrevne julekort enn normalt. Med avstandsbegrensninger, og at vi ikke kunne møte hverandre som normalt, ønsket nok mange å sende en personlig julehilsen. Mye tyder på at det også i år blir sendt mange personlige julekort, og så langt ser det ut til at det blir sendt mange julekort i Fredrikstad.
«Ny» innleveringspostkasse i Gamlebyen
Postens distribusjonsleder forteller at tradisjonsrike motiver er det som gjelder når julekortene velges:
– Nisser, vinterlandskap og nostalgiske julemotiver er det som går igjen som de mest populære motivvalgene for oss nordmenn. Det kan legges til at motiver av fjøsnissen er særegent for oss i Skandinavia – må ikke forveksles med julenissen. Når det gjelder antallet julekort som sendes har jeg ikke noen offisielle tall. Det er også vanskelig å få full oversikt da mange julekort legges inn i pakker og konvolutter, sier Ellen Steen som er glad for at en innleveringspostkasse igjen er på plass i Gamlebyen i Fredrikstad:
– Etter at post i butikk i Gamlebyen ble avsluttet, var det ønskelig å få opp et nytt innleveringssted. Postbudet ønsket løsning, og sammen med en veldig imøtekommende driver av modelljernbanesenteret fikk vi det på plass. Med en gammel innleveringspostkasse som har fått en «make over». Det gleder oss at den har blitt godt mottatt. Innleveringspostkasse i bydelen er spesielt viktig om sommeren for turister som besøker Gamlebyen.
Ellen Steen i Posten oppfordrer ellers alle til å ikke vente med å sende juleposten:
– Posten opererer med de samme fristene som ellers i året, men skal man være på den helt sikre siden så bør juleposten sendes en uke før julaften.
[ Ikke et plastjuletre, men juletre pyntet med plast ]
Jubilerende julefrimerke av Lisa Aisato
Vi har gode tradisjoner for å sende julekort og julehilsener i Norge, og hvert år gis det ut egne julefrimerker. I år har julefrimerke 50 års jubileum i Norge. Det trykkes i 4 millioner eksemplarer og alle blir solgt.
En lykkelig hund i nysnø og den magiske effekten av en snøkule var barndomsminnene den prisbelønte illustratøren Lisa Aisato brukte da hun tegnet årets julefrimerker, skriver Posten i en pressemelding.
– Jeg vet ikke alltid hvor ideene kommer fra, men eget liv og egne erfaringer ligger ofte til grunn. De blir til små univers jeg synes det er interessant å skape. I arbeidet med julefrimerkene gikk tankene tilbake til en hund jeg hadde som liten, som pleide å bykse rundt i snøen. Og jeg var alltid så fascinert av snøkuler som hadde lys i seg, forteller kunstneren.
[ Julekulesamler Elisabeth har huset fullt av juletrær: – Det handler om å spre glede! ]
Fem om julekort
Dagsavisen Demokraten har spurt illustratøren Aisato, artisten Alexander, visesanger Margunn, domprosten og Fredrikstads ordfører hvilke julekorttradisjoner de har:
- Sender du julekort i posten?
- Hvorfor er motivet på julekort viktig for mange?
- Hva har vi mistet på veien fra julekort i postkassa til digitale julehilsener?
Lisa Aisato, illustratør, bildebokforfatter og billedkunstner:
- – Dessverre gjør jeg ikke det. Har ikke prioritert det de siste årene. Har to barn med bursdag i desember, i tillegg at har vi mye å gjøre med nettbutikk og boksigneringer, så det blir rett og slett ikke nok tid.
- – Det er vel hyggelig å sende noe med rett julestemning, eller et nytt bilde av familien. Det er vel litt av pakka?
- – Det er alltid koselig å få noe annet enn regninger og reklame i posten. Blir glad når jeg får et fysisk julekort. Det er jo fint å tenke på at noen har satt seg ned og brukt tiden sin på å skrive og sende et julekort til oss. I år står jeg også for årets julefrimerker hos Posten, så jeg tror nok at frimerkene jeg har laget havner på mange julekort rundt i landet. Det er hyggelig å tenke på.
Alexander Hermansen, artist:
- – Nei, det sluttet jeg dessverre med for flere år siden. Jeg sier dessverre, men syntes det ble både dyrt og tidkrevende.
- – Det er i hvert fall kjipt å velge noe som alle har sett før! Selv har jeg trykket egne kort tidligere, gjerne med bilde av junior. Nå er han tenåring og synes neppe det er stas å bli utkledd som nisse!
- – Jeg mener vi har fått mer enn vi har mistet. Vi deler øyeblikk og sender hverandre ord i en helt annen skala enn i analoge tider. Det har vært store endringer, men ville aldri vært tilbake i tiden da vi fikk noen korte linjer på et kjøpekort og kanskje en telefon på julaften på sprakete fasttelefon i gangen!
Kari Mangrud Alvsvåg domprost og konstituert biskop i Borg:
- – Jeg sender kun få julekort i posten, de fleste sender jeg digitalt.
- – Jeg tror motivet på julekort betyr mye for mange fordi det ofte legges tid i å velge motiv, og det vet mottakeren. Mange bruker et bilde av familien eller noe som betyr mye for dem, og da kjenner mottakeren seg tatt med inn i livet til den som har sendt kortet. Det er fint!
- – Vi har mistet gleden over å hente post i førjulstiden, og gleden over å være tilgodesett med et håndskrevet kort. Men vi har vunnet noe også: Nå kan vi dele flere bilder med dem vi sender digitalt julekort til, og dermed får vi enda større innblikk i hverandres liv i året som har gått.
Siri Martinsen, ordfører Fredrikstad:
- – I år skal jeg som ordfører sende skikkelig mange julekort. Hvor mange har jeg ennå ikke oversikt over.
- – Tror motivet på julekortet har stor betydning for mange, at det gir en god følelse for avsender.
- – Vi har mistet en tradisjon, engasjement og en dypere omtanke for andre. Men nå er det jo fortsatt slik at mange sender julekort.
Margunn Aasbrenn, visesanger som maler egne kort:
- – Siden jeg fortsatt har egenproduserte kort, sender jeg rundt 30 kort før jul. Pris på både kort og sending bidrar nok til at mange lar være. Synd synes jeg, det blir jo mer personlig med et kort.
- – Julekort gir oss gode juleminner og holder fast ved tradisjoner. Som julenisser, juletrær og alt som hører med.
- – Digitale julekort har selvfølgelig kommet for å bli. Men det blir spennende å se hva neste generasjon kommer til å gjøre.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
JULEKORT
Helt fra middelalderen finnes det tresnitt som synes å være laget med dette formålet. Det antatt første julekortet i nyere tid ble tegnet i 1843 av den britiske kunstneren John Calcott Horsley (1817–1903). Det fremstiller en familie som samlet om julebordet hever sine fylte glass og ønsker kortets mottaker en gledelig jul. Kortet ble kritisert i tidens presse av mange som mente det ville forlede folk til slapphet og drukkenskap, men den nye form for julehilsen ble snart meget utbredt.
Omkring 1900 var skikken å sende julekort blitt alminnelig også i Norge. Et av de første norske julekort gjenga Adolph Tidemands Stabbur med kornnek. Meget populære var også Nils Bergsliens tysk-inspirerte nissebilder, hvor nisser med tynne bein og store mager spiste julegrøt av svære gryter eller rosemalte fat. Den mest produktive norske julekorttegneren var trolig Paul Lillo-Stenberg, som i mellomkrigstiden tegnet hundre originale julekort. Okkupasjonsårene frembrakte en egen type av julekort som ikke bare var knyttet til julen, men også henspilte på den aktuelle politiske situasjon, hvis man «leste mellom linjene».
Bonderomantiske motiver har vært dominerende i norsk julekortproduksjon, mens religiøse motiver har spilt hovedrollen i de fleste andre land. USA er den største produsenten av julekort, med eksport til alle verdens kanter og lisensproduksjon i mange land. I Norge har man konsentrert seg om noen få spesielle motiver, blant annet reproduksjoner av kjente norske kunstneres arbeider – Theodor Kittelsens vinterstemninger, Trygve M. Davidsens humoristiske nissekort og så videre. En egen type av julekort er UNICEF-kort, som hvert år selges i veldige opplag i mange land, til inntekt for FNs arbeid for barn.
Kilde: Store norske leksikon
---
