Kultur

Julekulesamler Elisabeth har huset fullt av juletrær: – Det handler om å spre glede!

– Folk som kommer hit vil ikke gå igjen, de oppdager så mye som vekker positive minner, smiler Elisabeth Torp.

– Dette er en sesongbasert helårshobby, erklærer «julekuledamen» og viser vei inn i julestuene, der utallige juletrær i ulik størrelse setter farge på høytiden.

– Hos oss er det eventyraktig og litt gammeldags rundt juletider. Julekulesamlingen engasjerer flere generasjoner og sprer glede og julestemning hos både store og små.

Elisabeth Torp nøyer seg ikke med ett juletre. Hun har mange! Og hvert tre har sitt tema.

Da trenden kom til Norge

– Her er juletreet alt startet med, forteller Elisabeth og peker på et tre med vakre blå- og sølvfargede kuler i alle fasonger.

Julen 1994 så hun et slikt tre i en bokbrosjyre – og ble inspirert til å begynne å samle.

– Julekuler har lenge vært kjempestort på verdensbasis, men her i Norge begynte vi å oppdage «julekuleverdenen» først på 1900-tallet. I starten trålet jeg derfor loppemarkeder, der jeg fant en del julekuler av ulike årganger.

Elisabeth Torp nøyer seg ikke med ett juletre. Hun har mange! Og hvert tre har sitt tema.

Den rikholdige samlingen spenner fra sjarmerende loppefunn, via eksemplarer fra butikker som Harrods og Åhléns til en variant signert Georg Jensen. Mange av julekulene har funnet veien til Elisabeth via venner som har vært ute på reisefot. En del av dem har Elisabeth selv kjøpt.

– Jeg tror jeg var kunde nummer én – og kanskje også den siste? – i Nissenatthuset til Alexander Hermansen i Gamlebyen. Der var det mange helt fantastiske julekuler! forteller Elisabeth.

Når julekuleeskene hentes fram og Elisabeth starter pyntingen av trærne, bruker hun tre-fire timer på hvert tre. Minst, ifølge ektefelle Leif.

– Jeg bruker tid på dette fordi jeg liker det så godt. Det er en skikkelig kosejobb å pakke ut kulene, og det bringer fram mange minner og mye nostalgi. Alle sammen har jo sin egen historie. Her i huset liker vi at juletrærne er ferdig pyntet til 1. november, så vi får skikkelig glede av dem. På nyåret pakker jeg bort det meste igjen, forteller Elisabeth.

Elisabeth Torp nøyer seg ikke med ett juletre. Hun har mange! Og hvert tre har sitt tema.

Tema-trær

De mange juletrærne i huset er arrangert etter tema.

– Her er et «Verdenstre»; disse kulene kommer fra land over hele verden. Vi er ikke reisefolk selv, men vi har likevel et internasjonalt preg her i julestua. Venner og familie vet hva som er populære gaver til oss! ler Elisabeth og viser fram som eksempel en kule fra FN-bygningen i New York.

Samlingen rommer flere mindre trær med mini-julekuler, et større hvitt «snøjuletre», et tre med gammel julepynt, et «reise-tre» der julekulene er formet som tog og andre transportmidler, et «musikkinstrument-tre», og et «engler og krystall-tre». De to sistnevnte står som pynt rundt modelljernbanen til Leif. Her svinger gammeldagse togsett seg rundt trærne, forbi en landsby og gjennom et pent julelandskap. Langs linja står ulike figurer, deriblant et par Lego-ninjaer.

Elisabeth Torp nøyer seg ikke med ett juletre. Hun har mange! Og hvert tre har sitt tema.

– De har barnebarnet satt der for at de skal passe på krystallenglene, humrer Leif.

– Jernbanen er min verden. Som guttunge var jeg så fascinert av et togsett som hver jul kom opp i butikkvinduet til Glassmagasinet i Storgata. Det var noe veldig trygt og koselig med den årlige begivenheten, og følelsen det ga meg vil jeg gjerne gjenskape her.

I tillegg til å rigge tema-juletrær, pynter Elisabeth med julekulene i vaser og boller, og stiller dem ut i montere og glasskap.

– Julekulene i dette glasskapet står framme hele året. De er også arrangert etter tema. Dette kaller jeg «Verdensrommet». Her er ulike planet-julekuler, en Nordkapp-kule og en jordkloden-kule. Her er et rom med reflektorkuler fra Øst-Europa, et «Amerikarom» med alle de amerikanske presidentene avbildet på en julekule, et «Musikkrom» og et rom med tema fra Juleevangeliet. For oss er julens budskap viktig og har betydning, understreker Elisabeth og ler av en firkantet julekule.

– Den er vel ganske selvmotsigende?

De julekulene Elisabeth har mest sansen for, er tekanner.

– Jeg husker da «den store verden» kom til Fredrikstad og jeg kunne kjøpe ulike tesorter på Glade Hjørne i dagligvarebutikken til Hans Nielsen. Det var en åpenbaring! For en tedrikker som meg er derfor tekanne-julekuler en klar favoritt. At de er skikkelig vriene å finne gjør det litt ekstra stas å få tak i en til samlingen, avslutter hun.

Elisabeth Torp nøyer seg ikke med ett juletre. Hun har mange! Og hvert tre har sitt tema.


Få gode leseropplevelser rett i innboksen med nyhetsbrev fra Demokraten!

Mer fra Dagsavisen