Hege starter opplæringsbedrift: – Det handler om å ta høyde for at ikke alle er heterofile

Firmaet er registrert og brosjyrene klare på bordet. Hege Hansen byr Dagsavisen Demokratens journalist på kaffe i en kopp med teksten: «#Jævlahomo». Hege gliser:

– He he. I møte med diskriminerende og ikke minst utallige trakasserende meldinger på nett har jeg ironisk nok valgt å kjøpe disse koppene til alle familiemedlemmene.

[ – Min yngste sønn trodde at lærerne ikke visste at det gikk an å være homofil ]

– Det er ingen aldersgrense på legning

Nå skal hun ruste ansatte i helsevesenet til å møte brukere med andre legninger.

– Det handler om at noen tar høyde for at ikke alle er heterofile, sier Hege Hansen som håper å bidra til at alle mennesker får lik behandling.

Etter flere år som hjelpepleier, med videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie, har 42-åringen lang erfaring i møte med pleietrengende. Selv sto hun fram som lesbisk 35 år gammel og mamma til fem gutter. Spesielt skeive eldre blir ikke sett, mener hun.

– Jeg har snakket med flere i helsevesenet som sier: «Jeg tror ikke vi har hatt noen inne hos oss som har vært homofile eller lesbiske». Det er klart de har det, det er ingen aldersgrense på legning.

– Det er en kjensgjerning at mange går inn i skapet igjen i møte med helsepersonell, noe som egentlig er bare trist.

[ Debatt: Jeg fikk melding fra en ung kristen mann hvor det stod at jeg var en skam for hans Norge ]

Helsepersonell må våge å spørre

Folkehelseinstituttets kampanje «Hva er viktig for deg?» skal bidra til at helsetjenestene møter og styrker hver enkelt ressurs og mestringsevne.

– Et spørsmål alle som kommer inn på institusjon skal få. Men da må man være klar til å ta imot svarene, sier Hege.

– Jeg mener også helsepersonell bør stille spørsmålet: Hva vil du at vi skal definere deg som? Skal vi si hun, han eller hen? Det er noe med hvordan man stiller spørsmålet. Gjør du det tror jeg også det er mye enklere for beboer, bruker eller pasient å fortelle historien om sitt liv. Mange vil sikkert tenke at dette er vanskelig – i frykt for å tråkke over noen grenser, og si noe galt. Men det er fordi mange har altfor lite kunnskap om andre legninger.

Hege Hansen har i flere år skrevet bloggen Heges lille rom, om livet som skeiv, reaksjoner, fordommer og det mange føler er vanskelig. Etter en lang periode med ødelagt skulder og påfølgende sykemeldinger, var tiden inne for å realisere noe hun hadde tenkt på i flere år.

– Til slutt hadde jeg ikke noe annet valg enn å si opp jobben. Når sosialstønad ble det eneste alternativet, tenkte jeg: «Sett i gang, du har ingenting å tape». Og ballen har allerede begynt å rulle. Selv om jeg er i oppstartsfasen har det blitt flere møter med ansatte på skoler, i barnehager og på sykehjem. I tillegg til et besøk hos Esben Esther Pirelli Benestad for å lære mer om transpersoner og ikke-binære transpersoner.

– Pirelli Benestad holder selv kurs for leger. Når han spør legene om de i studietiden lærte noe rundt temaet mangfold og seksualitet, er svaret ingenting. Spør du studenter i Sverige rekker nesten alle opp hånda, vi må jobbe for det samme i Norge.

Vi må huske på at generasjonen som er på sykehjem nå, har levd i en tid hvor det var ulovlig å være homofil.

—  Hege Hansen, skeiv mamma, blogger og foredragsholder

– Hvilke reaksjoner tror du kommer fra ansatte i helsevesenet?

– «Hva skal vi våge å spørre om?» er sannsynligvis en reaksjon jeg kommer til å høre ofte. Det er ikke så skummelt som man tenker. Det viktigste er å bli sett. Så vil garantert noen bli fornærmet over spørsmål rundt legning og oppfatte det som frekt, men det må vi tåle. Vi er ofte med på å pakke inn livssituasjonen. I min jobb på lindrende avdeling opplevde jeg det selv. Ansatte sier: «Hun har med seg venninna si», og ikke: «Hun har med seg kona eller samboeren sin».

– Det er jo ikke slik at helsevesenet skal påføre deg skam. Vi må huske på at generasjonen som er på sykehjem nå, har levd i en tid hvor det var ulovlig å være homofil. Det har vært kriminelt og ansett som en diagnose.

[ Debatt: Det er vanskelig å si høyt, noe jeg kjenner en skam over, er at jeg har fibromyalgi ]

Åpenhet på godt og vondt

Hege Hansen brenner spesielt for arbeidet med gruppa eldre skeive på institusjoner. Pride-uka i Fredrikstad ga en ytterligere tankevekker:

– Det kom flere bort til meg og sa: «Jeg trodde ikke det fantes skeive voksne i Fredrikstad». Noen uker tidligere hadde jeg dratt i gang en intern Facebook-gruppe for voksne og eldre skeive, med mål om å treffes og ha sosial kontakt. Etter Fredrikstad pride hadde antallet medlemmer tredoblet seg. Det forsterker troen på arbeidet jeg nå har startet – flesteparten av disse vil også komme på et sykehjem en eller annen dag.

– Du sto fram i voksen alder, har blogg og er tett på reaksjonene i samfunnet. Har vi blitt bedre til å godta forskjeller?

– Nei. Jeg føler ikke det, snarere tvert imot – vi har heller tatt noen skritt tilbake. Åpenheten i sosiale medier er både på godt og vondt. Alle holdninger og legninger blir synliggjort, være seg om du er homofil eller nazist. «For likestilling og mot diskriminering av legninger» blir like synlige som «Homofrie land». Det er lett å skrive en kommentar på nett – netthets opplever jeg mye av selv. Det blir rart å si at hetsende kommentarer jeg får kan være positivt, men mange skoler bruker nå mine opplevelser i undervisninger.

Hege Hansen er klar til å spre kunnskap om hvordan lærere og helsepersonell kan møte mennesker med andre legninger. I tillegg jobber hun aktivt med å bidra i kommunenes mangfoldsplaner.

– Sarpsborg kommune ligger foran mange andre i dette arbeidet. Nå er det på tide at Fredrikstad også får inn skeive eldre i sin mangfoldsplan. Ingen er nemlig bare det du ser, avslutter hun.

[ Pride-flaggene igjen til topps i Fredrikstad ]