Rapport om psykisk helse under pandemien: De mest sårbare har fått de største belastningene

Psykolog Peder Kjøs overleverte fredag rapporten til statsminister Erna Solberg (H). Han har ledet utvalget regjeringen har oppnevnt for å se på hvordan pandemien har påvirket den psykiske helsen og rusbruk.

De aller flest har klart seg bra, heter det i rapporten. Men et mindretall, og da særlig i grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager. Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt og det er en økning i bruk av alkohol blant dem som hadde høyest forbruk fra før.

– Mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene, skriver Kjøs i forordet.

Rapporten bygger blant annet på forskning og statistikk som alt er kjent, men det påpekes at kunnskapen foreløpig er begrenset. Det er også for tidlig å si hva effektene av smitteverntiltakene vil bli på sikt.

[ Glemmen-elev Sander (18): – Ulike smitteverntiltak isolerer oss og gjør at mange sliter med å ha det bra med seg selv ]

Flere drakk mindre, noen mer

Blant funnene som kommer fram er:

* Det samlede alkoholforbruket har ikke forandret seg særlig, men det kan være betydelige underliggende endringer. 31 prosent sier de drikker mindre alkohol enn før pandemien, men 8 prosent drikker mer, ifølge Norsk koronamonitor fra Opinion.

* Det er ikke bevegelse i selvmordstallene, ifølge foreløpige rapporter fra Dødsårsaksregisteret.

* Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene melder om flere henvisninger og økt omfang av mer alvorlige tilstander blant barn og unge og forverring av eksisterende tilstander, som selvskading og spiseforstyrrelser. Det har vært en økning i antall innleggelser.

* For barn, unge og studenter har det vært en betydelig økning i henvendelser til ulike hjelpetelefoner og chattetjenester, sammenlignet med tiden før pandemien

* Flere oppga at de slet med ensomhet og psykiske plager, ifølge en undersøkelse på tampen av fjoråret der 58.000 nordmenn deltak. En av fire sa de ikke var fornøyd med livet, og belastningen var størst i Oslo og Bergen, der det har vært strenge smitteverntiltak.

[ «Hvorfor hyller Høie ungdommen, samtidig som han driter i helsa deres?» ]

Ensomme eldre

Andre undersøkelser viser at funksjonshemmede og kronisk psyke opplevde forverring av både fysisk og psykisk helsetilstand.

Noen flere eldre har opplevd ensomhet under pandemien, og det rapporteres om økt belastninger for eldre med demens og deres pårørende.

Samtidig påpeker rapporten at noen også har hatt det bedre, for eksempel familier som har opplevd å ha bedre tid sammen.

– Særlig i den første fasen er det grunn til å tro at mange opplevde et pusterom fra stress og press i hverdagen, heter det i rapporten.

Kutt i hjelpetilbudet

Rapporten påpeker at det i perioder har vært endringer og kutt i tilgang til helse- og omsorgstjenester, men mener likevel at tjenestetilbudet i hovedsak har fungert godt.

Tall fra SSB viser at 73 prosent av kommunene flyttet helsesykepleiere fra sine vanlige oppgaver til å hjelpe til med pandemihåndteringen. I alle bydeler i Oslo ble personell ved helsestasjoner og skolehelsetjenesten omdisponert.

Men det er for tidlig å konkludere om hvilke langtidseffekter disse endringene vil ha, heter det.

Rapporten foreslår flere tiltak, først og fremst å styrke det hjelpetilbudet som fins i dag.

Det foreslås blant annet at flere videregående skoler bør ha såkalte nærværsteam, der helsesykepleiere samarbeider med andre fagpersoner om å følge opp elever. Det foreslås også å prøve ut slike ordninger på ungdomsskolen.

Utvalget mener også det offentlige bør samarbeide tettere med frivillige organisasjoner som tilbyr lavterskeltilbud.

(©NTB)