Kommunerevisjonen har avdekket store mangler i bemanninga, og dårlig kontinuitet i hjemmetjenesten. Et av de største ønskene til brukerne av hjemmetjenester i kommunen, er at de skal slippe å forholde seg til mange nye fjes hele tida, og kan føle trygghet i at de kjenner de som skal komme og hjelpe dem i deres eget hjem.
Derfor var det en sjokkert helse- og sosialkomité som kunne lese om brukere som hadde hatt opptil 52 forskjellige hjelpere hjemme på én og samme måned. 52 mennesker er mange å bli kjent med, føle seg trygg på og formidle sine behov til. De færreste av oss trenger å forholde oss til så mange nye fjes i vårt eget hjem hver måned.
Debatten om denne rapporten i Oslo bystyre var prega av alvoret. Men den blei også uunngåelig en debatt om politisk ansvar. Undersøkelsen er gjort i 2017. På den tida var opptrappingen av arbeidskraftinnsatsen i de hjemmebaserte tjenestene ennå ikke kommet langt. Takket være byrådets satsing på å styrke bydelsøkonomien og hjemmetjenestene kan vi nå se fram til en styrking med om lag 400 nye årsverk ut over det som var etablert da rapporten ble skrevet.
Undersøkelsen viser også at byrådets innføring av tillitsreform og demensarbeidslag gir gode resultater. De som har størst behov for hjelp, får færre nye fjes å forholde seg til, og større trygghet i hverdagen. Men konklusjonen bør være tydelig: byrådets opptrapping og reform av hjemmetjenestene er helt nødvendige. 18 års høyrestyre har ikke gitt en verdig eldreomsorg.
I debatten tillot jeg meg å påpeke at Høyre i sitt alternative budsjett for 2017 kutta opp mot 150 millioner kroner i bydelenes budsjett til drift av helse- og omsorgstilbudet, noe Miljøpartiet De Grønne og resten av byrådet mener er helt feil medisin. Om vi skal gi bedre helse- og omsorgstjenester, må vi være villige til å øke budsjettene.
Denne påpekninga fikk det til å koke over for Eirik Lae Solberg, som tok talerstolen. Ifølge Solberg ville Høyres forslag til reduksjon av bydelsbudsjettene bare utgjøre 6 promille av det samlede budsjettet. «Det relevante er hva vi vil gjøre med de øvrige 994 promillene», harselerte Lae Solberg på twitter. For ham var dette tydeligvis bagatellmessig.
Dette er villedende, på grensen til løgn. Hva er 150 millioner 6 promille av? Lae Solberg henviser tydeligvis til bruttoramma for hele bydelssektoren, som er på 26 milliarder. Denne summen inkluderer tjenestekjøp fra etatene. Og i dette budsjettet har Høyre ikke kuttet om lag 150 millioner, men nærmere 300 millioner.
Den samla helse- og omsorgsramma, som er det relevante sammenligningsgrunnlaget, ligger på om lag 9,8 milliarder. For raushets skyld, kan vi runde opp til 10 milliarder. Da utgjør kuttet drøyt 1,5 %, drøyt to og en halv ganger mer enn Solberg antydet. Vi kan godt diskutere hvor stor forskjell 1,5 % av budsjettet utgjør i løpet av et år. Min påstand er at dette kuttet ikke er ubetydelig, og at det definitivt ikke ville ha hjulpet en allerede presset hjemmetjeneste.
Eirik Lae Solberg velger altså å sammenligne epler og pærer for å framstille Høyres kutt i kommunens velferdstjenester som mindre dramatiske enn de er. Det er oppsiktsvekkende fra Høyres tidligere finansbyråd, og nåværende gruppeleder. Miljøpartiet De Grønne er stolte av at byrådet velger velferdsløft foran kutt i eiendomsskatten. Kommunerevisjonens rapport understreker hvor viktig dette er.