Utilstrekkelige tiltak

Norsk oljepolitikk øker faren for katastrofale klimaendringer.

Skal vi kunne unngå meget dramatiske klimaendringer, må produksjon av fossil energi, også olje og gass, meget raskt trappes ned.

Mange jublet for Aps vedtak om Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er bra at planene om konsekvensutredning av LoVeSe legges bort. Aps oljepolitikk skiller seg likevel ikke vesentlig fra regjeringens. Landsmøtet gikk ikke inn for varig vern, og Ap slår fast at olje- og gassnæringen skal utvikles og ikke avvikles. Verken Ap eller regjeringen setter noen sluttdato for oljevirksomheten, og skatteregimet skal ligge fast.

Dette provoserer mange, ikke minst skoleungdommen som 24. mai gjennomførte sin andre landsomfattende klimastreik. Ungdommen har stor støtte, både fra ledende klimaforskere og andre respekterte mennesker fra ulike sektorer i samfunnet. Sammen med flere andre organisasjoner lanserte Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon nylig et opprop der det kreves stans i all oljeleting og større investeringer i fornybar energi og bærekraftige løsninger. Ungdommen har også solid støtte internasjonalt. I et brev undertegnet av 22 kjente klimaforskere publisert i tidsskriftet Science 12. april heter det blant annet: ... vi oppfordrer våre kolleger innen alle disipliner og fra hele verden å støtte disse unge klimaaktivistene. ... Deres bekymringer er berettiget og støttes av den best tilgjengelige vitenskap. De eksisterende tiltak for å beskytte klimaet og biosfæren er helt utilstrekkelige.

Mindre produksjon nødvendig

Den vanlige påstanden om at hvis Norge begrenser produksjonen, vil bare andre overta, avvises av mange forskere både i Norge og utlandet. Ti norske forskere har gjort beregninger av hvilken effekt en reduksjon i norsk oljeproduksjon kan forventes å ha for globale klimagassutslipp. De konkluderer med at kutt i norsk oljeeksport kan gi reell reduksjon i globale CO2-utslipp, selv om reduksjonen svekkes av lekkasjer.

Stadig flere påpeker at det ikke er tilstrekkelig med tiltak for å begrense utslipp av klimagasser fra forbruk av fossilt brensel. Tiltak for å redusere produksjonen er helt nødvendig. Forskere ved Stockholm Environment Institute kom i februar i år med en rapport som foreslår kriterier for å begrense produksjonen. Blant annet mener de utfasingshastigheten må være størst i områder med robust økonomi, og at det ikke må letes etter olje og gass i sårbare områder som f.eks. i Barentshavet.

Forkjempere for olje- og gassproduksjon hevder ofte at norsk produksjon gir særlig lave utslipp av klimagasser. Men ifølge en studie publisert i det kjente tidsskriftet Science i 2018, er utslippene ved produksjonen i flere andre land, inkludert Saudi-Arabia, like lave eller til og med lavere. Dessuten er utslipp ved produksjon svært liten sammenliknet med utslippene ved bruken av gassen eller oljen.

Styrt avvikling nødvendig

Olje- og gassindustrien kan ikke avvikles over natten, men en styrt avvikling er atskillig bedre enn plutselig å stå overfor en dramatisk kollaps. Det kjente tidsskriftet Nature skrev i en leder i april i fjor: Å redusere karbonutslippene betyr å ta smertefulle avgjørelser: stoppe nye investeringer i leting etter og produksjon av fossilt brensel, og så stenge eksisterende anlegg.

Det meste av en eventuell produksjon fra videre leting vil komme på markedet etter at energirelaterte utslipp må være null for at den globale temperaturøkning skal kunne begrenses til 1,5 grader. Dersom andre land gjør som Norge, blir konsekvensene dramatiske for millioner som lever i dag og for våre etterkommere.

Norske olje og gass-reserver kan bli verdiløse

Det argumenteres med at Europa er avhengig av norsk gass i lang tid framover. Men behovet for gass i Europa er usikkert. Skal målsettingen for reduksjonen i utslipp i Europa nås, må bruken av gass trappes ned, noe som gjør at det er stor risiko for at våre olje- og gassreserver vil kunne miste sin verdi. Jonathan Stern ved Oxford Institute for Energy Studies peker i en fersk rapport på at hvis gassindustrien ikke gjør tilstrekkelig innsats for å redusere sitt karbonavtrykk, må en regne med et dramatisk redusert gassforbruk i Europa i 2050.

Investeringer i olje og gass utgjør derfor en økonomisk risiko som blir enda større når staten fremmer leteboring og dekker leteutgifter. Ved en strammere klimapolitikk som må til for å oppfylle klimamålene, vil produksjon og bruk av fossile energikilder raskt måtte trappes ned. Norske fossile reserver kan da bli verdiløse.

Alvoret i situasjonen kommer klart fram i uttalelser fra banksjefene i Bank of England og Frankrikes sentralbank offentligjort nylig i The Guardian. De hevder at finanssystemet står overfor en eksistensiell trussel på grunn av klimaendringene, og at det er helt nødvendig med endringer.

Norges moralske ansvar

Som en stor petroleumseksportør som over mange år har tjent stort på olje og gass, har Norge et moralsk ansvar for klimaendringene. Norge har dessuten grunnlovsfestet retten til et godt miljø, også for fremtidige generasjoner. Fortsatt oljeutvinning gir høy risiko for miljøødeleggelser og klimakatastrofe og er brudd på føre-var -prinsippet og Grunnlovens § 112. Det er derfor også juridiske grunner for at Norge bør gå foran med tiltak for å trappe ned olje- og gassproduksjon.

Ap bør ta lederskap

Konklusjonene fra «1,5-gradersrapporten» fra FNs klimapanel viser at det haster veldig med store utslippskutt om vi skal ha en viss mulighet for å unngå katastrofale klimaskader. Kjente fossile reserver, også av olje og gass, må bli liggende ubrukt. Med sin tradisjon for vilje til styring når dette er nødvendig for å nå viktige samfunnsmål, burde Ap gå i front for å stanse all oljeleting så snart som praktisk mulig som et første steg mot en rask nedtrapping av norsk oljeproduksjon. Hvis ikke rike Norge viser vilje til å redusere utvinningen, hvilke land mener regjeringen og Ap da skal gjøre det?