Dagsavisen Ung

Oljelobbyens siste stråmann

Selv de mest oljekåte politikerne må sperre opp øynene nå.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og  olje- og energiminister Tina Bru (H) under pressekonferanse om iskanten i Barentshavet.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nylig publiserte det internasjonale energibyrået (IEA) sin rapport om hvordan energisektoren skal se ut om vi skal nå Parisavtalen. I rapporten fremkommer det at det ikke er rom for nye olje- og gassfelt om vi skal nå 1,5 gradersmålet. Som både miljøbevegelsen og flere ledende økonomer har pekt på i mange år, konkluderer IEA endelig med det uunngåelige: det er ikke forenlig med Parisavtalen å lete etter mer olje.

Tidligere ble IEA-rapporter hyppig benyttet for å forsvare den tilsynelatende bunnløse letingen etter svart gull.

Byrået har vært oljelobbyens beste venn, helt siden oppstarten på 70-tallet. Nå må fossilalliansen bestående av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre lytte til den tidligere premissleverandøren for oljepolitikken de selv har ført. Når selv IEA bekrefter det klimavitenskapen lenge har sagt, må selv de mest oljekåte politikerne sperre opp øynene. Vi trenger ikke nye oljefelt – vi trenger å nå klimamålene våre!

Utslippene de laveste på 27 år. Elektrifiseringen av samfunnet skyter fart. Vi bygger ut fornybar energi, bevilger rekordmye til kollektivtransport, og verner sårbar natur fra oljeleting og arealinngrep. Utslippene har gått ned, jevnt og trutt, med Venstre i førersetet.

Men vi kan ikke slå oss til ro med kun dette – fremover må vi kutte enda mer.

Når vi innen 2050 skal være et nullutslippssamfunn, så kan ikke fossilneddopingen bestå.

Vi har allerede funnet mye mer fossil energi enn det vi kan pumpe opp dersom vi skal nå klimamålene våre og ha en klode å leve på i fremtiden. I dag er det hele 90 aktive oljefelt på norsk sokkel. Oljen vi eksporterer, forbrenner 500 millioner tonn CO2 i året.

Det er intet mindre enn ti ganger så mye som alle årlige norske utslipp til sammen, og gjør oss til en av verdens største eksportører av klimagassutslipp. Når oljepartiene vil fortsette å lete etter mer olje på nye områder sier de rett ut at de driter i klimamålene våre. Det er et slag i magen for vi som skal arve denne kloden.

Når de fire største partiene i norsk politikk sier at de vil åpne nye oljefelt gambler de ikke bare med klimamålene våre, men også med våre barns pensjonspenger. Å tildele nye oljelisenser utgjør en enorm økonomisk risiko.

Når verden nå omstiller seg vekk fra fossil energi og over til fornybart, vet vi at etterspørselen etter norsk olje reduseres drastisk. IEA anslår at etterspørselen etter olje vil reduseres med 75 % innen 2050, og at dagens pris vil mer enn halveres innen samme tidsrom.

Det er derfor stor risiko for at investeringer i nye olje- og gassfelt ikke vil være lønnsomme. Staten gir allerede enorme subsidier til oljebransjen, og det er vi skattebetalere som må stå med lua i hånda når investeringene ikke lenger er lønnsomme. Vi risikerer altså å tape penger på virksomhet som i utgangspunktet er en klimaversting. Det er politikk i bakvendtland.

Vi må satse på fornybar energi nå, istedenfor å investere i olje og gass som ingen vil ha om få år. Det kutter ikke bare utslipp, men er en lønnsom løsning på klimakrisen. Norge må være pådriver for en storstilt omstilling fra fossil energi til fornybarsamfunnet. Vi trenger en grønn revolusjon nå!