Søppelbeslutninger

Situasjonen myndighetene nå står i beskriver vi i strategifaget som «organisert anarki».

På under én uke har vi har gått fra å himle med øynene over de som var bekymret over koronaviruset, til å tømme butikkene for mat, bli nektet å dra på hytta og stenge nesten hele Norge.

Enkelte var tidlig ute med å kritisere myndighetene for deres dårlige beslutningstagning og tiltak. Innsikt fra strategifaget kan hjelpe oss med å forstå hvordan beslutninger fattes i kritiske situasjoner vi står oppe i.

Onsdag morgen i forrige uke foreleste jeg for studentene mine om viktigheten av åpen og kontinuerlig kommunikasjon før, under og etter all strategisk endring.

Beboerne på Vestli tvangsflyttes for å gjøre plass til korona-smittede: – Helt på trynet

Jeg avsluttet undervisningen med å orientere om at i dagens koronasituasjon vil undervisning fortsette som vanlig i kurs med under 100 studenter. En halv time senere gav jeg dem en kontrabeskjed om at dette antallet var justert ned til femti, mens dagen etter fikk de beskjed om at all undervisning inntil videre er avlyst.

Stadig ny informasjon har blitt gitt oss fra våre arbeidsgivere og fra myndighetene.

Organisert anarki

Strategi handler mye om å ta valg og beslutninger. Strategisk beslutningstagning innebærer derfor en fare for å også ta mindre gode valg.

For virksomheter i Norge A/S kan beslutningstagning bety forskjellen mellom suksess og konkurs. For Norge kan det bety forskjellen mellom en liten eller stor andel koronasmittede nordmenn og antall dødsfall.

Situasjonen myndighetene nå står i beskriver vi i strategifaget som «organisert anarki», fordi det skjer så mye og så raskt, slik at muligheten for å skaffe seg oversikt og styre beslutningsprosessens forløp og utfall for de som fatter beslutninger er svært begrenset.

Beslutningstagning er en svært tvetydig og uforutsigbar prosess et godt stykke unna konkrete og gjennomtenkte metoder for å fatte beslutninger og nå målsettinger – til tross for at man i skuffene har liggende både beredskapsplaner, rutiner og strategier som man er instruert til å bruke i gitte situasjoner.

Men når og hvordan disse planene skal iverksettes er et spørsmål om tolkning – som i sin tur er basert på både den enkeltes subjektive forståelse, og på den lille andelen av et større informasjonsbilde som vi ser eller har tilgang til akkurat her og nå.

«Språkbruken i dagens mediebilde må balanseres»

Beslutningstagning er ikke en rasjonell prosess

Myndighetenes beslutningstagning vi har vært og er vitne til nå, er på mange måter et skoleeksempel på søppelbøttemodellen i strategifaget. Modellen ble utviklet på søttitallet av Cohen, March og Olsen som et motsvar til tidligere forståelse om hvordan beslutninger ble tatt i organisasjoner.

Datidens syn var at beslutningstagning var noe rasjonelt hvor valg ble tatt på bakgrunn av et objektivt og nyttemaksimerende grunnlag. Men mennesker er ikke rasjonelle. Tvert om er vi kjennetegnet av begrenset rasjonalitet, og søppelbøttemodellen sammenligner strategiske beslutninger med innholdet i en søppelbøtte for å vise nettopp dette.

I en søppelbøtte finnes en salig miks av alt slags innhold (i alle fall før man innførte kildesortering), hvor ulike problemer og mulige løsninger man har for hånden avhenger av dét innholdet som er til stede i søplebøtta akkurat nå.

Hva som blir besluttet er derfor på mange måter tilfeldig, og fullstendig avhengig av tidspunktet (informasjonen man sitter på der og da), de som er til stede når noe skal besluttes, den enkeltes tidligere erfaringer og kunnskap, og strukturelle arenaer som gir beslutningsmyndighet («ble bestemt på årets ledersamling eller er nedfelt i strategien vår»).

Forenklet forklart er poenget i søppelbøttemodellen at beslutninger som tas er fullstendig ustrukturert, ganske tilfeldig og koblet til det informasjonsgrunnlaget man sitter på akkurat nå, og ikke på bakgrunn av en rasjonell og planlagt prosess.

Dette vet man så langt om de som er døde

System 1 og 2

Ikke bare søppelbøttemodellen sparker bena under en forståelse om at beslutningstagning er basert på rasjonell tenkning. I nyere tid er et populært skille mellom intuisjon og kontrollert tenkning betraktet som to ulike systemer i hjernen, som viser til to måter for hvordan vi tar beslutninger.

Mens system 1 i hjernen viser til intuisjon, viser system 2 til kontrollert tenkning. Nobelprisvinner i økonomi Daniel Kahneman viser i boka «Thinking fast and slow» at vi mennesker har en tendens til å bruke kognitive snarveier fra system 1 når vi tar en beslutning, gjerne med forklaring om at beslutningen er sunn fornuft, erfaringsbasert eller «effektiv beslutningstagning».

Myndighetenes beslutninger (eller fraværet av disse) kan derfor forstås på bakgrunn av stadig nytt og endret innhold i søplebøttene på regjeringskontoret, eller som at i Erna & co sine systemer har system 1 trumfet system 2.

Hvorvidt deres beslutninger er gode eller ei kan vi kun vite i ettertid – og da typisk målt i antall smittede på den ene siden og antall tapte kroner for Norge A/S på den andre.

Og uavhengig av om beslutningene deres vil bli kritisert eller applaudert, vil deres strategi og valg typisk bli løftet frem som årsaken til det som vil bli utfallet av koronasituasjonen i Norge – selv om det kan være helt andre årsaker (som flaks eller økning i antall joggeturer i frisk luft) – til hvordan resultatet vil se ut til slutt.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona