Dagsavisen mener

En historisk lovendring

Norge har fått en ny abortlov. Det er enda et stort og viktig skritt for kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Tirsdag 3. desember er en ny merkedag i norsk historie: Dagen norske folkevalgte gikk inn for å utvide kvinners rett til selvbestemt abort. I nesten 50 år har kvinner i Norge hatt rett til å på egen hånd fatte beslutningen om å ta abort innen uke 12 av svangerskapet. Nå er fristen utvidet til uke 18.

Det er et stort og viktig skritt i kampen for kvinners kontroll over egen kropp. Det skulle da også bare mangle.

Politisk spill med kvinnekroppen er uverdig.

I forkant av voteringen i Stortinget var det egentlig bare knyttet spenning til hvor stort flertallet ville bli. Arbeiderpartiet, Rødt, SV, Venstre og MDG hadde alle i forkant flagget tydelig at de ville stemme for en ny abortlov. Høyre og Senterpartiet har i sine politiske programmer at de vil beholde den gamle grensen på 12 uker. De to partiene valgte å fristille sine representanter til å stemme i tråd med sin personlige overbevisning. Det samme gjorde Fremskrittspartiet. Bare Kristelig Folkeparti sto dermed samlet imot lovendringen.

Den nye loven ble vedtatt med klart flertall. Det betyr at den nye abortloven er solid forankret, og at vi trolig unngår omkamper med det første. Det siste er spesielt viktig: Politisk spill med kvinnekroppen er uverdig og kan bidra til å skape stor splittelse. Det slipper vi nå.

Les også: NHO farer med halvsannheter i ny skatterapport

Utover utvidet grense for selvbestemt abort, gikk politikerne på Stortinget inn for at også fosterantallsreduksjon, mer kjent som «tvillingabort», skal være selvbestemt fram til uke 18, og at de gamle abortnemndene legges ned. En ny og frivillig abortnemnd innføres fra uke 18 til uke 22. Samtidig får helsepersonell en lovfestet rett til å reservere seg mot aborter.

Alt i alt er dette en balansert lovendring, som viser at våre folkevalgte evner å samle seg om fornuftig politikk på tvers av partilinjer i store og viktige spørsmål. Det er et godt tegn i en tid preget av konflikt og økende polarisering.

Kamper for kvinners rettigheter og for kvinners rett til å bestemme over egen kropp har pågått i over hundre år. Seierne har kommet gradvis etter, ofte etter harde kamper. Den nye abortloven er enda en stor seier i denne lange kampen. Det er grunn til å feire 3. desember som atter en viktig dato i kvinnekampen.

Les også: Fremskrittspartiets alternative budsjett er et varsku om hva som står på spill

Mer fra: Dagsavisen mener