«Det har gått for langt», oppsummerte NHO-sjef Ole Erik Almlid da næringslivsorganisasjonen sist uke la fram sitt bestillingsverk om status for eierbeskatningen i Norge – formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt.
Rapporten fra Menon Economics ble presentert som «dagens kunnskap om eierbeskatningen i Norge». Altså som en slags objektiv fasit. Og Almlid la ingenting imellom da han la ut om hva kunnskapen sa om tilstanden. Han satt dagsorden for uka, og bidro med ytterligere temperatur til en allerede ilter skattedebatt:
Selskaps- og utbytteskatten har økt til 51,5 prosent. For de med over 20 millioner i formue har formuesskatten økt med 88 prosent siden 2021. Regjeringens skattepolitikk har også, gitt noen forutsetninger, økt den samlede eierbeskatningen med 107 prosent. Altså over en dobling på tre år.
NHO spiller høyt med eget gode navn og rykte
Almlid slo alarm, og krevde med bakgrunn i disse funnene kraftige skattekutt. Bort med all formuesskatt og drastisk redusert utbytteskatt.
Det gir tyngde til en slik rapport når NHO står bak. Organisasjonen er en av tre parter i den norske modellen, en samfunnsforvalter, og bør lyttes til som noe mer enn den vilkårlige, nærsynte næringslivsaktøren. Men mandag sprakk rapporten opp.
Den får massiv kritikk fra en rekke økonomer Dagens Næringsliv har pratet med. Advarsler mot metodefeil underveis i arbeidet er ikke tatt hensyn til. Også Finansdepartementet har advart mot faktafeil. Deler av rapporten er nå trukket eller omskrevet, blant annet er flere misvisende regneeksempler fjernet.
Les også: Fremskrittspartiets alternative budsjett er et varsku om hva som står på spill.
Det er ingen tvil om skattene for de rike og mektige har gått opp etter valget i 2021. De er økt i tråd med det politiske mandatet regjeringen fikk. Men det er dramatisk og nært skandaløst når NHO, som sentral premissleverandør for samfunnsdebatten og med særskilt ansvar for en faktabasert offentlig samtale, virker å tvinge fram et mer dramatisk bilde enn det er grunnlag for.
Økonomiprofessor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole, en av flere kritikere, sier til DN at NHO-rapporten «med sine feil» ikke evner å gi svar på hvor mye skattene har gått opp eller er i forhold til andre land. Skrekktallene NHO har presentert som fakta, som 88 og 107 prosent skatteøkning, kan altså ikke føres bevis for.
NHO spiller med denne rapporten høyt med eget gode navn og rykte, og bidrar til en enda dårligere skattedebatt der høyre- og venstresiden opererer med hver sine fakta. Vi forventer mer av Almlid og NHO enn å undergrave en saklig skattedebatt, som må være opplysende og ikke forvirrende for vanlige velgere. Hvem skal stoles på når NHO forteller halve sannheten?
Det er nå et skrikende behov for å finne sammen om et omforent kunnskapsgrunnlag, som kan danne basis for et skatteforlik som kan bygge gjensidig tillit.
