28. november 1994 sa et flertall av befolkningen i Norge nei til EU. Det var andre gang på 22 år det norske folk sa nei til å bli en del av det europeiske fellesskapet. Siden har det vært ganske stille om Norges forhold til EU.
For 30 år siden vant nei-sida fram med argumenter om at EU er en rikmannsklubb, og at vår solidaritet heller burde ligge med Europas og verdens fattigere land. Nei til EU-siden tenker gjerne på seg selv som «Samholds-Norge», en bred politisk allianse av motkulturer, bønder og venstresiden – med tilhengere langt inn i Arbeiderpartiet og LO – som sto imot «Markeds-Norge» og vant fram med sine argumenter.
EU er ingen perfekt løsning, men det er den beste vi har.
Siden EU-avstemningen har EU vokst fra 12 til 27 medlemsland. De fleste landene i den gamle østblokken er i dag medlemmer. Om noe er det Efta-landene Island, Liechtenstein, Sveits og Norge som i dag er en rikmannsklubb. Det alene burde få flere på den gamle nei-sida til å tenke en gang til rundt EU-spørsmålet.
Debatten var hard i 1994, og begge sidene brukte de aller tyngste retoriske kanonene. Nei-siden advarte mot at et medlemskap ville bety at vi mistet vår nasjonale selvråderett, mens ja-siden nærmest lovet økonomisk ruin om vi valgte å stå utenfor. Med fasit i hånd kan vi si at begge sider tok feil. De siste tretti årene har Norge opplevd en økonomisk opptur uten sidestykke. På den andre siden er vi tett knyttet til EU gjennom EØS-avtalen – og Norge består fortsatt som et eget land, med et sterkt folkestyre og nasjonal styring.
Les også: Mer penger til Ukraina viser at Jonas Gahr Støre mener alvor
Ingen født etter 1976 har fått lov til å si sin mening om Norge og EU. I et så viktig spørsmål begynner det å ligne på et ubehagelig stort demokratisk underskudd. Enda viktigere er det likevel at det har skjedd mye på de 30 årene som har gått – med Norge, EU og verden.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er en helt annen. Det er langt fra 1990-tallets optimisme etter Berlin-murens fall til krig i Ukraina og den russiske aggresjonen vi i dag ser. Kina har seilt opp som en stormakt. Med Donald Trump tilbake i Det hvite hus i Washington, er det usikkert hvilken rolle USA, garantisten for Europas sikkerhet, vil spille framover.
Denne nye, farligere verden krever at vi er villige til å tenke på nytt om mye – ikke minst om Norges forhold til våre venner i Europa. EU er ingen perfekt løsning, men det er den beste vi har for å sikre at europeiske demokratier i fellesskap kjemper for våre verdier.
Motstanden mot EU er sterk i Norge, men vi har tro på at det vil snu om vi får en opplyst samtale om temaet. Landet vårt har klart seg godt uten EU, men med EØS-avtalen. Det er ikke sikkert det vil fortsette slik. På 30-årsdagen for det norske nei-et er vi ikke i tvil: Vi trenger en ny EU-debatt.
Les også: Høyre og Fremskrittspartiet lover en storstilt regionreform om de vinner valget
